Det er ikke et veldig sexy ord, men det er en viktig mekanisme i vitenskapens verden:
Muligheten for - i tidsskriftenes egne spalter - å kommentere feil og mangler på forskning som har blitt utgitt av vitenskapelige tidsskrifter.
- Dårlig eller underrapportert vitenskap kan snike seg gjennom nåløyet hos tidsskriftene. Postpublikasjons-kritikk skaper mulighet for å utbedre dette, forteller doktorgradsstudent Theiss Bendixen.
- Hvis ikke mekanismen fungerer, kan dårlig vitenskap leve videre. Konsekvensen vil være at bedrifter, politikere eller embetsfolk baserer seg studier de ikke kan stole på. Det kan være dypt problematisk, utdyper Bendixen.
Han er en av forskerne bak en ny studie som har kartlagt praksisen for postpublikasjon i 330 av verdens mest innflytelsesrike tidsskrifter.
Forskerne har sett på de 15 tidsskriftene med flest siteringer i 22 ulike disipliner, fra medisin og fysikk til landbruk og økonomi.
Tidsskrifter legger hindringer i veien for kritikk
Situasjonen er alvorlig, konkluderer forskerne.
Mer enn en tredjedel - helt presist 123 - av tidsskriftene tilbyr ikke kanaler der andre forskere kan kommentere studier som er utgitt i tidsskriftene.
- Topp-rangerte tidsskrifter legger alvorlige hindringer i veien for postpublikasjonskritikk, konkluderer forskerne i studien, som er utgitt i tidsskriftet Royal Society Open Science.
- Når tidsskriftene ikke indikerer «her kan man sende kritikken», er det en betydelig barriere, utdyper Bendixen, som arbeider ved Institut for Kultur og Samfund ved Aarhus Universitet i Danmark.
Det strider også mot de etiske retningslinjene fra «Utvalget for Publikasjonsetikk» (COPE) som de fleste viktige tidsskrifter - 13.717 i skrivende stund - har sagt ja til å følge.
«Urovekkende» og «problematisk»
Leder i COPE, Daniel Kulp, er også «litt overrasket» over resultatet. Blant annet fordi topp-tidsskriftene ofte publiserer studie «som vir
