Forskerforum
03.04.2017
Det går an å lykkes som kreftforsker selv om du ikke er lege. Forskningen til fysiker Kathrine Røe Redalen kan forbedre livet til mange kreftpasienter.
Sivilingeniør i fysikk og ekspert på bildediagnostikk, Kathrine Røe Redalen (36), tok en sjanse etter fullført doktorgrad. Heller enn å bli ved det mer prestisjefylte kreftforskningsmiljøet ved Radiumhospitalet, hvor det er få muligheter for unge forskere, valgte hun en postdoktorstilling ved Akershus universitetssykehus (Ahus). Her søkte hun og fikk midler til sitt eget prosjekt om endetarmskreft. Resultatene har ikke latt vente på seg. Én patentsøknad er allerede i boks, og prosjektet utvides stadig, fordi funnene er så lovende. Forskerne har nemlig utviklet metoder som kan føre til bedre kreftbehandling. Det handler om å gjøre behandlingen mer effektiv og målrettet, og dermed mindre belastende for pasientene. Det kan bedre livskvaliteten deres og i siste instans redde liv. Det fulle navnet på prosjektet er The OxyTarget study - Functional MRI of Hypoxia-Mediated Rectal Cancer Aggressiveness.
Ingen svulster er like
Redalen leder et prosjekt der stipendiater, radiologer, radiografer, molekylærbiologer, fysikere, kirurger, patologer og onkologer (kreftleger, red.anm. ) deltar. Forskerne har utviklet en metode som gir mer presis bildediagnostikk, og et dataprogram som raskere kan analysere store mengder data om pasientens kreftsvulst. Det er dette de har tatt patent på. Ved diagnostisering av endetarmskreft i dag brukes bilder tatt i MR-maskin. Men vanlige MR-bilder har vist seg ikke å være tilstrekkelig for å avgjøre om en svulst er aggressiv.
- Dette kan vi nå finne ut av med denne nye MR-teknologien vi har utviklet. Vi tar blant annet mange flere MR-bilder av kreftpasientene enn det som gjøres nå. Med vår metode å analysere disse på blir det mulig i større grad å skille mellom ulike typer kreftsvulster og risikoen for spredning, sier Redalen.
Men siden datamengden har økt betraktelig, trengs det et eget program som kan behandle all informasjonen hurtig nok. Skal samme prosedyre gjøres manuelt, tar det flere ti
Gå til medietIngen svulster er like
Redalen leder et prosjekt der stipendiater, radiologer, radiografer, molekylærbiologer, fysikere, kirurger, patologer og onkologer (kreftleger, red.anm. ) deltar. Forskerne har utviklet en metode som gir mer presis bildediagnostikk, og et dataprogram som raskere kan analysere store mengder data om pasientens kreftsvulst. Det er dette de har tatt patent på. Ved diagnostisering av endetarmskreft i dag brukes bilder tatt i MR-maskin. Men vanlige MR-bilder har vist seg ikke å være tilstrekkelig for å avgjøre om en svulst er aggressiv.
- Dette kan vi nå finne ut av med denne nye MR-teknologien vi har utviklet. Vi tar blant annet mange flere MR-bilder av kreftpasientene enn det som gjøres nå. Med vår metode å analysere disse på blir det mulig i større grad å skille mellom ulike typer kreftsvulster og risikoen for spredning, sier Redalen.
Men siden datamengden har økt betraktelig, trengs det et eget program som kan behandle all informasjonen hurtig nok. Skal samme prosedyre gjøres manuelt, tar det flere ti


































































































