Fagpressenytt

Utenfor kontorene til det norske fascistpartiet Norges Nasjonal-Socialistiske Arbeiderparti i Torggata på Oslos østkant var avisa Ekstrabladet stilt ut i glassmontre. Her skrek norske høyreekstremister på 1930-tallet ut sitt mørke budskap. Ikke alle bøyde nakken og fant seg i det. Tvers over gata for redaksjonslokalene holdt tobakksfabrikken Glotts til, eid av jødiske Moritz Glott. Her jobbet mange av byens jødiske arbeidere, blant dem Markus Sender. Sammen med en kamerat gjorde han det til sin oppgave å smadre avismontrene som spredde jødehat og annet fascistisk tankegods.
Markus Sender er en av mange antifascister som er beskrevet i den nye boka «Våre kamper - Mot rasisme og fascisme 1865-1940». Forfatter Jonas Bals er malersvenn og historiker, og han har ambisjoner om å fortelle en litt annen historie enn den som dominerer i bokhandlenes hyller og i filmversjonene på Netflix.

GJEMT OG GLEMT
- Jeg vil få fram en del av historien som ikke har vært så mye framme. Arbeidsfolk er i stor grad gjemt og glemt, og noen enda mer glemt: kvinner og innvandrere. I Norge på 1930-tallet var innvandrerne i stor grad jødiske. Mange av de antifascistene jeg skriver om var det jo noen som ville at vi skulle glemme fullstendig - ved å utrydde dem og slette alle spor.
Det sier Bals, som mener det trengs en motvekt til de utallige bøkene som er skrevet om gjerningsmennene og toppfascistene, med en slags skrekkblandet fryd - mens ofrene blir framstilt endimensjonalt nettopp som ofre.
- Det er et utall tøffe og modige mennesker som gjorde motstand, både da fascismen vokste fram og senere mot regimene.

STO STERKT OGSÅ I NORGE
Jonas Bals beskriver fascismen i Norge som en ideologi som appellerte til ulike folk, av ulike årsaker.
- Noen var høyborgerlige og så fascismen som et bolverk mot