AddToAny

Tjuvstart gir raske resultater

Tjuvstart gir raske resultater
ERFARINGER: Seniorrådgiver Jon Sandvik fra SINTEF/ NCE Raufoss delte sine erfaringer fra oppstarten av klyngearbeidet på Raufoss.
Foto Line Venn Imponerende fire prosjekter er allerede inne i avsluttende fase og 41 prosjekter ruller etter et halvt år. Så har også Arena Skog tjuvstartet og lagt grunnlaget for klyngen med 12 års samarbeid i Skognæringa Trøndelag.

På halvårsmøtet i Arena Skog ble suksessfaktorer og mulige utfordringer for klynge- samarbeid belyst. Et evalueringsarbeid gjort på ulike klyngearbeid ble presentert av Ola Ronæss, OR Consulting og seniorrådgiver Jon Sandvik fra SINTEF/NCE Raufoss delte sine erfaringer fra oppstarten av det klyngearbeidet. Men Arena Skog ser ikke ut til å gå i de presenterte fellene. Snarere ser de ut til å gjøre ting riktig.

SUKSESSFAKTORER

Suksessfaktorer som ble nevnt var for det første å komme tidlig ut med suksesshisto- rier fra prosjektarbeid. Et annet poeng var å etablere gode nettverk og relasjoner. Tillit og samarbeid var nøkkelord her. Dessu- ten var det et tips å avgrense arbeidet. - Vi trodde vi skulle rekke alt, fortalte Jon Sandvik om Raufoss-arbeidet. Men det skulle vise seg at det å spisse målene ble helt nødven- dig for å oppnå gode resultater, fortalte han. Mange av disse rådene viste hva det var viktig å gjøre i en begynnerfase for å at samar- beidet skulle gå i en god retning utover i de neste fasene.

Og her ser det ut til at Trøndergjengen har et solid forsprang og allerede har gjort det viktige grunnarbeidet. Allerede i 2004 kom man sammen og så behovet for å jobbe med næringen på tvers av de opptrukne grensene. Utgangspunktet var at regionen hadde en godt utviklet verdikjede med mange industriaktører og at interessen i skogbruket var litt laber, med blant annet utviklingen av engasjementet blant skogeierne. Den nye

skogeieren ble etablert som begrep og Byg- deforskning viste hvordan lavere økonomisk utbytte fra skogeiendommene og økt meka- nisering gjorde skogeierne mindre engasjert. Det gjorde det også vanskeligere å få tak i tømmer til industrien. Offentlige ansatte, politikere, næringsliv og forskere kom derfor sammen for å samle kreftene og sørge for fremtiden for denne verdikjeden. Og 13 år senere ser man økt tømmeruttak i regionen og en industri fortsatt lever og roper på mer råstoff.

TJUVSTART AV FASE EN

Skognæringa Trøndelag og Kystskogbruket er etableringer i kjølvannet av dette tiltaket. Og prosjektet Arena Skog er et direkte resultat av arbeidet i forumet Skognærina Trøndelag. Kinderås forteller hvordan Skognæringa Trøndelag har jobbet for å sikre lønnsom drift og lavere kostnader i nærin- gen i mer enn 12 år gjennom konsolidering av samarbeidet mellom de ulike grupperingene. - Det har vært å jobbe mot politikere både regionalt og nasjonalt, samarbeidet om å få til effektivisering, bedre lønnsom- het og produktivitet, restruktureringer og sammenslåinger og rett og slett oppmerk- somhet rettet mot verdiskapning og logis- tikk i vår næring. Alt dette har gitt en slags klyngemodning gjennom et felles initiativ, forklarer Kinderås.

KLYNGEN ER FASE TO

Målet ble også etter hvert å få etablert et klyngesamarbeid for markedsorientering og innovasjon som en fase 2. - Da har vi som mål å få ny vekst og fornyelse av bransjen i Trøndelag, sier Kinderås. Områdets fortrinn ligger til grunn. De er definert som Frem til 2020. Deltakerne vil jobbe med å bli en slags kompetanseklynge og plattform for å utvikle bruks- og markedsområder for nye muligheter og produkter. Man prøver å etablere samarbeid med nasjonale klyn- ger av interesse, som marin sektor og bygg og entreprenører, men også FoU-institusjo- ner og andre klynger i utlandet. Nye deltakere kan være aktuelt. Kanskje fra teknologisiden? Innovasjon gjennom digitalisering og teknologiutvikling er nemlig et eget satsingsområde.

HÅRETE MÅL FOR FASE TRE

Videre ser gruppa for seg en fase 3 fra 2020 til 2025, der verdiskapning skal skje gjen- nom det grønne skiftet. - Ny bærekraftig vekst i eksisterende og nye markeder er målet da, sier Kinderås. Det vil kunne skje gjennom kommersiell utvikling og markeds- tilnærming. Der ny teknologi vil være viktig. Kinderås og co har da mål om bli en ledende kompetanseklynge innenfor bioøkonomien som etterspørres internasjonalt og bidrar til å løse klimautfordringene blant annet gjen- nom industriell utvikling. Det skal kunne måles i en omsetning på 14 milliarder kroner (et tall som har rot i Skog22 -arbeidet).

FAKTA:

ARENA SKOG - skog- og trebasert næringsklynge i Trøndelag

Klyngen består av aktører innen verdikjeden skog, industri og bygg. Det er næringsaktører fra de trebaserte verdikjedene med samarbeidspartnerne fra forsknings- og kunnskapsmiljøene, forvaltning og øvrig støtteapparat. Partnerskapet består av nærmere 50 deltakere, hvorav 15 kjernebedrifter, 9 klyngebedrifter, 12 FoU-partnere, samt 12 samarbeidspart- nere. Samt kontakt med andre nasjonale og internasjonale miljø.

Les mer

Flere saker fra Norsk Skogbruk

«Alt henger sammen med alt». Sjelden er det velkjente Brundtland-sitatet mer treffende enn når vi snakker om skogen og sammenhengen mellom klimaendringer, internasjonale klimamål og naturmangfold.
Norsk Skogbruk 23.10.2025
Skogeiere i Lund må snart melde fra til kommunen før de hogger større felt. Men det ble diskusjon i kommunestyret da noen ville utvide ordningen til å gjelde all skog - ikke bare barskog.
Norsk Skogbruk 23.10.2025
Det er en bedrift som nok ikke er så kjent for folk flest, men som kan notere seg for en formidabel vekst på få år. I fjor ble det omsatt for 146 millioner.
Norsk Skogbruk 23.10.2025
- Hogst gir et umiddelbart utslipp, mens tilvekst gir opptak. Så hvis du en periode sparer tømmer, vil tilveksten øke. Etter hvert modnes skogen, og opptaket synker.
Norsk Skogbruk 23.10.2025
Miljødirektoratet avviste klagen fra Naturvernforbundet, Sabima og WWF og ga Hans Gunnar Rodal tillatelse til replanting av sitkagran. - Sitka bør ut av norsk natur, mener Naturvernforbundet.
Norsk Skogbruk 23.10.2025

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

magazines-image

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batmagasinet bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten gravplassen handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalisten juristkontakt khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport Kontekst lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sykepleien synkron tannhelsesekreteren Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt