Der foreslo regjeringa å ensidig fjerne eksportstøtten innen 2019.
- Hvordan reagerte du og resten av Tine-styret?
- Det var ingen stor nyhet. Diskusjonen rundt eksportsubsidiene startet på 80-tallet, når verden fløt over av melk og honning, og mange ikke fikk dekket produksjonskostnaden sin. Så en stor nyhet var dette ikke. Men det var da Stortinget forholdt seg til det, ved å gjøre et vedtak, sier Haugen nå.
- Dere så det bare som et tidsspørsmål før eksportstøtten ble fjernet?
- Ja, absolutt.
- Optimistiske analyser
I desember samme år ble medlemslandene i WTO enige om å fase ut eksportstøtten.
- Hvordan så du for deg at dere skulle løse problemene dette skapte?
- Man stilte seg to spørsmål: Er det fortsatt mulig å eksportere Jarlsberg med norsk melk på et eller annet vis, og hvordan skulle det i så fall vært gjort. Er det en lur vei å gå? Når vi ikke kom fram til det, var den andre analysen hvordan vi skulle ta vare på Jarlsberg-merket ute. Vi hadde allerede investert i et meieri i USA, infrastruktur knyttet til salg av Jarlsberg, og vi hadde en leieavtale med Dairygold for produksjon av Jarlsberg. Så norske melkeprodusenter hadde store verdier i Jarlsberg-merket internasjonalt. Man vurderte ulike løsninger, og datt ned på å investere i et anlegg i tilknytning til Dairygolds anlegg i Irland, sier styrelederen.
- Hva trodde dere ville skje her hjemme?
- Vi hadde ganske optimistiske analyser om en positiv utvikling i folketallet, og en positiv utvikling i kjøpekrafta. Vi skulle bli flere og kjøpe mer. Tallene viste at det fortsatt var et potensial i yoghurt, blant annet, for vi spiste lite yoghurt i Norge i europeisk målestokk. Det var en tro på at man skulle klare å hente inn, over tid
