AddToAny

Ti år etter Utøya

Ti år etter Utøya
Skal vi få bukt med rasismen, må hver og en av oss gjør en innsats, mener Vegard Grøslie Wennesland - rådgiver i Fellesforbundet, styremedlem i Norsk Folkehjelp og en av dem som overlevde massedrapene på Utøya i 2011.
37-åringen er overbevist om at rasisme og høyreekstremisme er så nært forbundet at dersom vi klarer å bekjempe rasismen, faller mye av grunnlaget for ekstremismen bort.
- Jeg mener at du kan være rasist uten å være høyreekstremist, men få er høyreekstremister uten å være rasister. Det er en så stor del av ideologien, sier han. - Rasistiske meninger finner vi hos helt vanlige folk. Du møter dem blant venner og i familieselskaper. Vi må lære oss å ta til motmæle mot den rasistiske onkelen eller naboen, selv om det ikke akkurat er noe som gir energi og god stemning. Vi kan ikke fortsette å la rasistiske uttalelser gå upåaktet hen.
Siden drapene i regjeringskvartalet og på Utøya i 2011, har høyreekstreme aktører stått bak en rekke drap og terroraksjoner på verdensbasis. Den tyske innenriksministeren uttalte i mai i år at høyreekstremisme i dag er den største trusselen mot landet.
- Her hjemme har vi drapet og moskeangrepet i Bærum i 2019. Og ta en kikk på det som skjer i sosiale medier. Det er kjempeslitsomt å diskutere med noen som tror at du står i ledtog med islamister som vil overta Norge. Men det er farlig å la dem isolere seg i egne fellesskap, der de ikke blir utfordret. Breivik møtte sannsynligvis ikke seriøs motstand da han forfektet sitt syn.
- Mener du at samfunnet bør gripe mer inn, bør vi for eksempel ta rasismeparagrafen mer i bruk?
- Jeg tror ikke at forbud er løsningen på å bli kvitt rasismen. Men vi kan jo slutte å gi penger til rasistiske nettsider som Human Rights Service over statsbudsjettet. Etter 22. juli oppsto det en tro på at hvis vi løfter ekstremistenes standpunkter fram i sola, sprekker de som troll. Det er bare tull. Det hadde for eksempel ikke vært nødvendig å gi Fritt ord-prisen til «Fjordman» i 2013 for å finansiere boka hans om Breivik-saken.

ET STORT ANSVAR. Selv fikk Wennesland en stor utfordring da han som nestleder i Oslo AUF måtte overta for lederen Håvard Vederhus som ble drept på Utøya. Hvordan klarte han å takle en slik situasjon?
- Jeg reflekterte ikke så lenge over det.
Gå til mediet

Flere saker fra Appell

Norsk Folkehjelp har samarbeidet med Jobbsjansen siden 2015. Vi har derfor spurt Jobbsjansen Stovner, Jobbsjansen Asker og Jobbsjansen Sagene, om hvorfor de valgte nettopp Kvinner Kan for sine deltakere.
Appell 28.09.2021
For likestillingen i Norge er det viktig at kvinners stemmer blir hørt og har sin naturlige plass i arbeidslivet, politikken og i samfunnet for øvrig. Vi er på god vei, men det gjelder ikke alle kvinner. Det er derfor vi i Norsk Folkehjelp engasjerer oss i arbeidet og kampen for et likestilt samfunn også for minoritetskvinnene. Like muligheter og rettigheter for alle skal ikke bare være ord.
Appell 28.09.2021
Jeg er leder for en katolsk kvinnegruppe. Jeg vil fortelle dere om dagene med «Joao». «Joao» var en bombe. Når noen sa at «Joao» hadde falt, visste vi at en bombe hadde eksplodert. Den massakrerte, og alt ble ødelagt. Min historie hendte på den tiden.
Appell 28.09.2021
Appell har tatt en prat med tre av de mange kvinnene som har vært viktige for utviklingen og gjennomføringen av Kvinner Kan-programmet - både internasjonalt og i vårt eget land. Felles for de tre er at de er mest opptatt av å understreke hva Kvinner Kan har betydd for dem, for kvinnene de har møtt på kursene, og for å stake ut en kvinnepolitisk kurs hjemme og ute.
Appell 28.09.2021
Kvinner Kan er eit av dei beste verktøya vi har for å få kvinner til å delta i politikk og samfunnsliv. Eg begynte å jobba i Norsk Folkehjelp i 1996 som distriktssekretær, som det heitte den gongen. Kvinner Kan-metodikken var eg godt kjent med, som ein av dei første instruktørane Arbeidarpartiet skulerte på slutten av 80-talet.
Appell 28.09.2021

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

magazines-image

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batliv bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten gravplassen gullur handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalen journalisten juristkontakt kampanje khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt musikkultur natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse psykologiskno religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sno-ski sykepleien synkron tannhelsesekreteren teknisk-ukeblad Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt