AddToAny

Teppegulv, inneklima og helse

Teppegulv, inneklima og helse
Er teppegulv en risikofaktor for innemiljøet, for eksempel i kontorer? Og hva slags forskning finnes det egentlig på dette området? En gruppe helse- og byggforskere har gjennomgått det som finnes av dokumentert kunnskap om teppegulv, helse og inneklima.
På 1980-tallet ble det påvist negative effekter av heldekkende teppegulv i kontorer, skoler, barnehager og boliger, både for opplevd inneklima, luftkvalitet og helse. Det blir jevnlig hevdet, bl.a. fra teppebransjen, at tidligere frembrakt kunnskap og risikovurderinger nå er foreldet og at moderne tepper er uproblematiske også for personer med astma og allergi. Fra helsehold har vi ikke funnet slik dokumentasjon og vi anbefaler varsomhet med bruk, særlig der brukerne er eller kan være barn og personer med astma og allergi. Nå øker bruken av teppegulv, særlig for å dempe støy i åpne kontorlandskap, men også i noen grad i skoler og barnehager. Vi har derfor gjennomgått den tilgjengelige fagfellevurderte dokumentasjonen for teppegulv, helse og inneklima. Oppdatert gjennomgang er åpent tilgjengelig med referanser.1 I helserisikovurderingen har særlig to forhold interesse:

1. Tepper kan virke som et depot for forurensning inne dvs. at smuss, støvpartikler, allergener og annen biologisk forurensning kan bygge seg opp i teppene og frigjøres på nytt senere.

2. Tepper kan avgi flyktige organiske forbindelser (VOC) som kan lukte og irritere slimhinnene, særlig hos følsomme individer. Forurensning over lengere tid avhenger bl.a. av tilførsel av smuss, pleie- og renholdsmidler og renholdsrutiner.



Teppegulv som eksponeringskilde

Det finnes ikke fagfellevurdert dokumentasjon på at teppegulv har "luftrensende effekt", slik enkelte produsenter hevder. I 2005 publiserte det tyske astma- og allergiforbundet en rapport som påstår at tepper fjerner mer finstøv fra inneluft enn harde gulv. Gjennomsnittlig svevestøvkonsentrasjon var 62,9 μg/ m³ over harde gulv, mot 30,4 μg/m³ over tepper. Studien er imidlertid ikke fagfellevurdert og angir ikke finansieringskilde, men mange kommersielle aktører refererer til den.

Publisert forskning viser at det er mer støv, bakterier og allergener i tepper enn på harde gulv. Fjernes teppene, reduseres eksponeringen for allergener, biologisk støv og husstøvmidd. Ved gange på gulv ga teppegulv 2-4 ganger mer oppvirvling av partikler (3,0-10,0 μm) enn harde gulv.

På skoler er det påvist mer støv fra teppebelagte rom, og støvet var mer betennelsesfremmende enn støv fra harde gulv. Når standardisert støv ble tilført ulike overflater, viste det seg at gjenvinningsfraksjonen ved støvsuging var betydelig lavere fra grove og porøse overflater sammenlignet med harde overflater, og lavest gjenvinning var det fra tepper. Tepper blir "depot" for tilført forurensning, med økt evne til å irritere og gi betennelse i luftveiene. I belgiske skoler var forholdet mellom mengde svevestøv (
Det hevdes at visse nyere tepper (med f.eks.
Gå til mediet

Flere saker fra Arkitektur N

At den svenske boken Jane Jacobs idéer om människor, städer och ekonomier
Arkitektur N 28.10.2022
Charlottenlund gravlund ble innviet i 2020. Et ni hektar stort område hadde da blitt forvandlet fra jordbruksland til en helt ny og livssynsnøytral gravplass, ca.
Arkitektur N 28.10.2022
Torsteinsen design har gjennom flere år skapt liturgisk inventar som tar troen inn i vår tid.
Arkitektur N 28.10.2022
På landets største gravlund har alle Gravferdsetatens arbeidsoppgaver blitt en øvelse i biologisk mangfold og grønn omstilling.
Arkitektur N 28.10.2022
Hyggelige omgivelser scorer høyt når vi skal spise lunsj, viser en ny undersøkelse. Dette tok AJ Produkter konsekvensen av da de skulle innrede sin nye kantine. Den er blitt riktig pen og innbydende, og svært så representativ.
Arkitektur N 28.10.2022

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

magazines-image

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batmagasinet bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten gravplassen handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalisten juristkontakt khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport Kontekst lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sykepleien synkron tannhelsesekreteren Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt