kommunikasjonsrådgiver En artikkel fra NIBIO
Vi er ved Schengens yttergrense mot Russland i nord. Midt ute på Pasvikelva, like sør for grensestolpe 25 ved Nyrud, ligger en liten aluminiumsbåt og venter. Om bord sitter to mann med kikkert og en båtfører. De er ikke grensevakter.
I det klokka passerer ni vinkes det fra russisk side. Grensa er åpen. Båten krysser den usynlige grenselinja med kurs for holmen Vaarlamasaari på østsiden av elva. Det tar ikke mange sekunder. Elva er bare 100 meter bred akkurat her. På elvebredden står representanter for russiske grensevakter, det russiske Grensekommissariatet og naturreservatet Pasvik zapovednik og ønsker velkommen.
Det er klart for årets første vannfugltelling. De neste åtte timene kan norske og russiske forskere bevege seg fritt over den stengte og ellers så strengt bevoktede grensen.
Sammen skal de telle alt av svaner, ender, gjess og andre vannfugler innenfor en strekning på drøyt ti kilometer. Tellingen gjennomføres to ganger hver vår. I tillegg telles det to ganger om høsten.
Det kan være ganske surt på elva, også i slutten av mai. Dette bildet er tatt under vannfugltellingene i mai 2002. (Foto: Morten Günther)
Tellinger siden 1996
Men først er det frokost. Det sosiale fellesskapet er en viktig del av det bilaterale forskersamarbeidet. Ved frokostbordet utveksles gode historier, felterfaringer og ferske fugleobservasjoner. Samtidig legges planene for dagen.
- Vannfugltellingene i Pasvikelva har pågått i 20 år, forteller forsker Paul Eric Aspholm ved NIBIO Svanhovd.
Han har vært med siden starten i 1996 og har tilbragt mange timer i båt på grenseelva. Det er ikke all
