Våren er kommet, men vinterens kulde gir fortsatt noen etterdønninger. Ikke minst gjelder dette for vegene våre - hvem har ikke kjørt på veger med telehiv og på grusveger som kan være bløte og vanskelige i teleløsninga? Hva er årsakene til miseren, og hva kan vi gjøre for å unngå problemene?
Når frosten kommer
For å svare på dette må vi gå tilbake til høsten. Når gradestokken kryper under null, vil frosten begynne å trenge ned i bakken. Nedkjølinga skjer ved at den oppmagasinerte varmen gjennom sommerhalvåret strømmer opp mot overflata. Denne prosessen går imidlertid nokså sakte - faktisk er det stabil temperatur i 10-15 meter dybde. Årsaken er at årstidsvekslingene ikke er langvarige nok til at temperaturendringene kan trenge dypere ned.
Etter hvert som frosten trenger ned, vil vanninnholdet i jorda fryse. Når vann fryser, frigis store mengder med varme som gjør at frostnedtrengninga går saktere. Dette kan vi særlig se i torvmyrer der frosten sjelden går dypere ned enn noen få desimeter.
Hvorfor får vi telehiv?
Som kjent utvider vann seg med om lag 9 prosent når det fryser. Men hvor kommer alt vannet fra?
I et jordprofil er det i hovedsak to kilder til vann som skaper telehiv. Den ene kilden er det vannet som er til stede i jordmaterialet om høsten før frosten setter inn. Den andre kilden, og den er som regel den største, er at frostfronten har evnen til å trekke til seg vann fra underliggende lag. Det er kompliserte mekanismer som ligger bak dette fenomenet, men det kan kanskje best forstås som en uttørkingsprosess. Når vannet fryser, blir j
