Gravplassen
27.06.2022
Jeg ønsker å takke leserne av Gravplassen for gode tilbakemeldinger på vår leserundersøkelse som ble gjennomført rundt påsketider.
For første gang i historien har vi fått en pekepinn på hva dere ønsker å lese om i Gravplassen.
Fagbladet Gravplassen er godt likt. Både som papirutgave, men også på nett. At enkelte stoffområder er mer populære enn andre, hadde vi en klar formening om. At vi har en leserkrets med hovedtyngde blant de eldre fra 55 år og oppover, var en erkjennelse av at vi må gjøre mer for å nå yngre lesere. Interessant var det også at nesten 20 prosent av våre tilhengere ikke har noen tilknytning til Gravplassforeningen. Noe som betyr at hver femte leser synes vårt stoffområde er interessant og lærerikt.
Våre lesere ønsker «mer av alt» noe som er en stor inspirasjon for videre arbeid, der det redaksjonelle fotavtrykket får første prioritet.
Årets fagdager er historie. Når ett kapittel lukkes, åpnes nye sider for videre utvikling.
Sånn er det også for Gravplassforeningen. Vi har innenfor vår sektor svært mange nyvinninger. Sektoren blir ofte av andre sett på som konservativ og tradisjonsbærende. Men, navna minnelunder, urnevegger, utprøving av ny teknologi (for eksempel lanseringen av «vannkremasjon») viser at evnen til nytenking er stor også innen vår sektor.
Sterkere jordvern, ikke minst bruk av landbruksareal, vil kreve nye og kreative tilnærminger. Dette for å løse fremtidens gravleggingsbehov.
Det er ikke så enkelt som det ser ut. For eksempel: Skal en ny gravplass etableres på «jomfruelig mark» kan det bety at den anlegges langt fra bebyggelse, seremonirom og kirker.
«Nærgravplassen», som Statsforvalteren lanserte under fagdagene, er en gravplass i de pårørendes nærområde. Som du gjerne kan nå til fots eller med buss. Legges gravplassen langt unna der folk bor, kan privatbilen bli eneste alternativ. Det harmonerer dårlig sammen med idéen om en klimanøytral gravplass.
Gravplassmyndigheten bør også ha pårørendes transportmuligheter i bakhodet, når nye gravplasser planlegges.
God sommer.
"«Våre lesere ønkser mer av alt, noe som er en stor inspirasjon for videre arbeid der det redaksjonelle fotavtrykket får første prioritet».
(Alf Bergin)"
Les opprinnelig artikkelFagbladet Gravplassen er godt likt. Både som papirutgave, men også på nett. At enkelte stoffområder er mer populære enn andre, hadde vi en klar formening om. At vi har en leserkrets med hovedtyngde blant de eldre fra 55 år og oppover, var en erkjennelse av at vi må gjøre mer for å nå yngre lesere. Interessant var det også at nesten 20 prosent av våre tilhengere ikke har noen tilknytning til Gravplassforeningen. Noe som betyr at hver femte leser synes vårt stoffområde er interessant og lærerikt.
Våre lesere ønsker «mer av alt» noe som er en stor inspirasjon for videre arbeid, der det redaksjonelle fotavtrykket får første prioritet.
Årets fagdager er historie. Når ett kapittel lukkes, åpnes nye sider for videre utvikling.
Sånn er det også for Gravplassforeningen. Vi har innenfor vår sektor svært mange nyvinninger. Sektoren blir ofte av andre sett på som konservativ og tradisjonsbærende. Men, navna minnelunder, urnevegger, utprøving av ny teknologi (for eksempel lanseringen av «vannkremasjon») viser at evnen til nytenking er stor også innen vår sektor.
Sterkere jordvern, ikke minst bruk av landbruksareal, vil kreve nye og kreative tilnærminger. Dette for å løse fremtidens gravleggingsbehov.
Det er ikke så enkelt som det ser ut. For eksempel: Skal en ny gravplass etableres på «jomfruelig mark» kan det bety at den anlegges langt fra bebyggelse, seremonirom og kirker.
«Nærgravplassen», som Statsforvalteren lanserte under fagdagene, er en gravplass i de pårørendes nærområde. Som du gjerne kan nå til fots eller med buss. Legges gravplassen langt unna der folk bor, kan privatbilen bli eneste alternativ. Det harmonerer dårlig sammen med idéen om en klimanøytral gravplass.
Gravplassmyndigheten bør også ha pårørendes transportmuligheter i bakhodet, når nye gravplasser planlegges.
God sommer.
"«Våre lesere ønkser mer av alt, noe som er en stor inspirasjon for videre arbeid der det redaksjonelle fotavtrykket får første prioritet».
(Alf Bergin)"