Bok og bibliotek
03.11.2016
- Hvis dagens unge ikke får for vane å gå i biblioteket, er løpet kjørt, sier Kristin Danielsen. Hun skulle gjerne ha festet elektroder til besøkendes hoder, og hun blir skuggredd når hun hører at biblioteker ikke orker å ta imot kulturrådsbøker.
- Det gamle bibliotekparadigmet treffer ikke de unge, sier Kristin Danielsen.
Danielsen (44) er en av de nye stjernene på kulturhimmelen i Norge. Hun er utdannet ballettdanser fra Oslo og New York, har en mastergrad i kulturledelse fra London, har vært leder for blant annet Black Box Teater og Ny Musikk, og fra 2014 til i år var hun leder for Deichmanske bibliotek i Oslo. Nå har hun etterfulgt Anne Aasheim som direktør for Norsk kulturråd.
Jeg konfronterer Danielsen med følgende tall fra SSBs kulturbarometre: I 1991 brukte 62 prosent av personer i alderen 16-24 år biblioteket forrige år, og de var der i snitt 8,9 ganger. I 2012, tjue år senere, var tallene 44 prosent og 3,2 ganger. På den andre siden av aldersskalaen øker bruken raskt: 67-79-åringene økte fra 29 til 47 prosent og fra 3 til 5,2 ganger.
Med andre ord: De unge forlater bibliotekene.
En annen framtid
- Vi må få de unge tilbake! Vår generasjon er så godt oppdratt at vi bruker bibliotekene av gammel vane. Hvis dagens unge ikke får for vane å gå i biblioteket, er løpet kjørt, sier Danielsen.
Danielsen mener at bibliotekene må tenke nytt: Da hun vokste opp i Arendal, skrev hun en særoppgave om Jens Bjørneboe fordi hun var en av de siste som kom til biblioteket, og det var bare Bjørneboe som stod igjen i hyllene. Dagens unge orienterer seg på en annen måte.
Hvis vi tviholder på at bibliotekene handler om bøker, vil de gode besøkstall vare 20-25 år til, tror Danielsen. Så er det slutt. Men det finnes en annen framtid. Biblo i Oslo er en av dem.
- Det skjer noe magisk rundt 10-årsalderen. Da slutter man å holde barna i hånda, og de velger egne kulturvaner. Derfor er nye Biblo på Tøyen, som bare er åpent for 10-15-åringer, viktig.
Strategien i Oslo har fungert: Biblo har høye besøkstall, og oppussinger og meråpne filialer har gitt vekst. Majorstua har for eksempel en økning på 54 prosent fra i fjor til i år.
Danielsen skulle gjerne sett 20-30 forsøk rundt i landet på å nå fram til 10-15-åringene, men også andre eksperimenter: Hvorfor ikke en filial for 60-65-åringer? Eller for menn?
Elektroder til hjernen
Men når bibliotekene setter alle kluter inn for å nå ut til folket, er det mulig at en av de mange kulturelle babyene blir kastet ut med badevannet, nemlig kvalitetslitteraturen.
- Hva bør være viktigst for bibliotekene: Å formidle litteratu
Gå til medietDanielsen (44) er en av de nye stjernene på kulturhimmelen i Norge. Hun er utdannet ballettdanser fra Oslo og New York, har en mastergrad i kulturledelse fra London, har vært leder for blant annet Black Box Teater og Ny Musikk, og fra 2014 til i år var hun leder for Deichmanske bibliotek i Oslo. Nå har hun etterfulgt Anne Aasheim som direktør for Norsk kulturråd.
Jeg konfronterer Danielsen med følgende tall fra SSBs kulturbarometre: I 1991 brukte 62 prosent av personer i alderen 16-24 år biblioteket forrige år, og de var der i snitt 8,9 ganger. I 2012, tjue år senere, var tallene 44 prosent og 3,2 ganger. På den andre siden av aldersskalaen øker bruken raskt: 67-79-åringene økte fra 29 til 47 prosent og fra 3 til 5,2 ganger.
Med andre ord: De unge forlater bibliotekene.
En annen framtid
- Vi må få de unge tilbake! Vår generasjon er så godt oppdratt at vi bruker bibliotekene av gammel vane. Hvis dagens unge ikke får for vane å gå i biblioteket, er løpet kjørt, sier Danielsen.
Danielsen mener at bibliotekene må tenke nytt: Da hun vokste opp i Arendal, skrev hun en særoppgave om Jens Bjørneboe fordi hun var en av de siste som kom til biblioteket, og det var bare Bjørneboe som stod igjen i hyllene. Dagens unge orienterer seg på en annen måte.
Hvis vi tviholder på at bibliotekene handler om bøker, vil de gode besøkstall vare 20-25 år til, tror Danielsen. Så er det slutt. Men det finnes en annen framtid. Biblo i Oslo er en av dem.
- Det skjer noe magisk rundt 10-årsalderen. Da slutter man å holde barna i hånda, og de velger egne kulturvaner. Derfor er nye Biblo på Tøyen, som bare er åpent for 10-15-åringer, viktig.
Strategien i Oslo har fungert: Biblo har høye besøkstall, og oppussinger og meråpne filialer har gitt vekst. Majorstua har for eksempel en økning på 54 prosent fra i fjor til i år.
Danielsen skulle gjerne sett 20-30 forsøk rundt i landet på å nå fram til 10-15-åringene, men også andre eksperimenter: Hvorfor ikke en filial for 60-65-åringer? Eller for menn?
Elektroder til hjernen
Men når bibliotekene setter alle kluter inn for å nå ut til folket, er det mulig at en av de mange kulturelle babyene blir kastet ut med badevannet, nemlig kvalitetslitteraturen.
- Hva bør være viktigst for bibliotekene: Å formidle litteratu
