For fjerde gang har Forskningsrådet gitt et utvalg forskningsmiljøer status som Senter for fremragende forskning (SFF). Men ingen av disse ti skal ledes av en kvinne alene. To ledes av en kvinne i samarbeid med en mann, resten har mannlige ledere, skriver Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning på sine nettsider.
Tøff konkurranse
At det er så få kvinner, skyldes at konkurransen er så hard og at kvinnene mangler tilstrekkelig stort nettverk og erfaring for å nå helt opp, mener Siri Eldevik Håberg, fagdirektør ved Folkehelseinstituttet. Hun er en av de to kvinnene som skal lede et SFF sammen med en mann.
- Ja. Dette er en konkurranse på toppnivå, der du ikke har råd til å få trekk på noen områder. Du må ha toppskår hele veien. Da er det viktig å ha den beste kandidaten som prosjektleder, sier Håberg til kifinfo. Og fortsatt er det slik at det er flest menn med omfattende nok erfaring, mener hun.
Håberg skal lede det nye senteret, Centre for Fertility and Health, sammen med Per Magnus, også han fagdirektør. Magnus skal lede senterets første periode, deretter skal Håberg ta over. - Per har mer erfaring fra forskningsledelse, og har et enda større internasjonalt nettverk. Det var derfor naturlig at han var kandidat for å lede senteret i den første perioden. Og jeg tror at nettopp hans erfaring bidro til at vi ble tildelt senteret, sier hun.
Forskningsrådet reagerer
I forrige runde var kvinneandelen på 23 prosent. At prosentandelen er så mye lavere i denne runden, reagerer lederen for Forskningsrådets program for kjønnsbalanse i faglige toppstillinger og forskningsledelse, professor Knut Liestøl, på. Han mener prosessen forut for utnevnelsene må gjennomgås for å finne årsaken til ubalansen.
