Optikeren
23.08.2017
Hva er det som får norske optikere og medhjelpere til bruke ferien sin til å sitte i trange skur for å sjekke synet til fremmede mennesker i et land på andre siden av kloden?
Vision For All arrangerte prosjektreise til Guatemala i år, og i løpet av nesten to uker skulle synsundersøkelser foretas og briller fordeles. Arbeidende optiker Henning Franz Friedrich hopper inn i prosjektet etter noen dager.
Erol Hussein, vi har jobbet i tre dager. Hvordan syns du det går?
- Over all forventning. Teamet jobber som et velsmurt maskineri, og det er tydelig at det er erfarne folk som er med. De første tre dagene har sprengt alle tariffer og vi er oppe i 376 undersøkelser. Det er bra jobba, også tatt i betraktning av at lokalene vi har fått utdelt, har vært veldig varme.
Er du ikke redd for å slite ut arbeidsstyrken da?
- Jo litt, men vi må prøve å ta de folka som kommer. De har jo sitter og ventet i flere timer. Samtidig skal det sies at dette er en VFA-gjeng som liker å stå på når det kreves.
Virker det som de folka som kommer er fornøyde med hjelpa de får?
- Mange av disse menneskene har aldri tatt noen synsundersøkelse. De har jo ingen penger. Når de får en sjekk og et par tilpassede briller, er de fleste veldig fornøyde ja.
Erol, du er jo bankmann. Hvordan kom du bort i VFA?
- Tilfeldigheter, som med mye annet i livet. Gunnar og jeg ble kjent gjennom felles barn i barnehagen. Ballen rullet, og her er vi.
Ja, det er vi. Og du Erol har fått besøk av Amalie, dattera di som bor i Colombia.
Hvordan er det plutselig å bli kasta inn i rollen som tolk da, Amalie?
- Veldig fint det. Artig å kunne bidra litt samtidig som jeg får trimma spansken. Og så får jeg jo vært sammen med flinke pappa.
Men hva er det som motivere Gunnar Lindgren til å holde på med dette?
Du er jo leder i VFA på 14. året. Blir det ikke nok briller nede på Brilleland Grensen?
Gå til medietErol Hussein, vi har jobbet i tre dager. Hvordan syns du det går?
- Over all forventning. Teamet jobber som et velsmurt maskineri, og det er tydelig at det er erfarne folk som er med. De første tre dagene har sprengt alle tariffer og vi er oppe i 376 undersøkelser. Det er bra jobba, også tatt i betraktning av at lokalene vi har fått utdelt, har vært veldig varme.
Er du ikke redd for å slite ut arbeidsstyrken da?
- Jo litt, men vi må prøve å ta de folka som kommer. De har jo sitter og ventet i flere timer. Samtidig skal det sies at dette er en VFA-gjeng som liker å stå på når det kreves.
Virker det som de folka som kommer er fornøyde med hjelpa de får?
- Mange av disse menneskene har aldri tatt noen synsundersøkelse. De har jo ingen penger. Når de får en sjekk og et par tilpassede briller, er de fleste veldig fornøyde ja.
Erol, du er jo bankmann. Hvordan kom du bort i VFA?
- Tilfeldigheter, som med mye annet i livet. Gunnar og jeg ble kjent gjennom felles barn i barnehagen. Ballen rullet, og her er vi.
Ja, det er vi. Og du Erol har fått besøk av Amalie, dattera di som bor i Colombia.
Hvordan er det plutselig å bli kasta inn i rollen som tolk da, Amalie?
- Veldig fint det. Artig å kunne bidra litt samtidig som jeg får trimma spansken. Og så får jeg jo vært sammen med flinke pappa.
Men hva er det som motivere Gunnar Lindgren til å holde på med dette?
Du er jo leder i VFA på 14. året. Blir det ikke nok briller nede på Brilleland Grensen?


































































































