«Må du leve og blomstre», sa gammeltanta mi Anny. Det samme burde politikere og ledere i helsetjenestene si til hver og én sykepleier. Jeg er sykepleier. Og sykepleiere flest velger sykepleierutdanningen fordi de er opptatt av mennesker og helse gjennom gode relasjoner med pasienter, pårørende og kollegaer.
De valgte sykepleie fordi de ønsket å lære mer om anatomi, fysiologi, farmakologi, psykologi, organisering og ledelse. De valgte sykepleie fordi det er et praktisk fag som krever mangfoldig ferdighetskunnskap samt teknologisk innsikt. Noen valgte yrket fordi vi aldri blir arbeidsledig og at sykepleie utføres uansett hvor i verden man befinner seg. Andre viser til det brede arbeidsfeltet vi har, samt svært mange utdanningsmuligheter innen master- og doktorgradsstudier.
Lønn og heltid er avgjørende
Jeg har aldri hørt noen nevne at de ble sykepleier fordi de ønsket å betale regninger. Sykepleie er ikke frivillig arbeid. Det er ikke et kall, og det er ikke å strekke frem «varme hender». En anstendig lønn som gjenspeiler kunnskap og ansvar, samt hele stillinger, er en selvfølge for sykepleiere. Det bør være en selvfølge også for politikere og helseledere.
Med sykepleiere som blomstrer, vil vi få mindre sykefrav
