- Jeg tror det.
- Hva slags da? Har det miljøgifter i seg?
Spørsmålene er mange når sykepleierne Martine Charlotte Gabor, Sam Priestley og Tonje Wigelius Olsen prøver å kildesortere småting fra medisinrommet. Plast og papir rives fra hverandre, hard og myk plast blir skilt.
- Se, her er det jo del små medisinglass også!
Glassene går i boksen til medisinavfall. Det finnes ingen egen måte å sortere dem på.
Det er i det hele tatt få steder å sortere avfall i lokalene til barnesenteret på Ullevål. Noen steder kan man legge plast. Her og der finnes det kasser til papp og papir.
I avdelingen der de tre sykepleierne jobber - barnemottak og barneinfeksjon sengepost - har de funnet plass til noen ekstra kategorier i et eget avfallsrom. Så langt har initiativet fra de ansatte vært avgjørende.
- Ofte er det et spørsmål om tid også, sier Martine.
Å plukke bestanddelene i en innpakning fra hverandre, for så å gå bort til rommet der man kan kaste det i ulike dunker, er lite aktuelt når man tar imot et akutt sykt barn.
Man sorterer ikke avfall når det står om liv.
Må bli enklere
Barnesenteret på Ullevål utmerker seg ikke verken som spesielt rotete eller kaotisk. Det er normalt travelt, i lett tilårskomne lokaler. Pasienten er i sentrum, de ansatte gjør hva de kan.
Også for miljøet.
- Det må være enklere for oss som sykepleiere å bidra, sier Martine Charlotte Gabor, tillitsvalgt og ildsjel.
I en hverdag med engangsutstyr til alt fra medisiner, senger, mat, vask og annen behandling, vokser søppelhaugene i rekordfart. De fleste rommene har tre avfallsdunker: En til tøy, en til smitteavfall og en til alt det andre.
KORT BESØK: Dette er det som minst kreves av engangsutstyr for å undersøke et barn på
