Forskerforum
02.01.2017
Høyesterett har latt seg blende av forestillinger om prestisje. Men kanskje har universitetene fått et verktøy til å ansette flere fast.
Januar er mørk og kald, blottet for førjulstidens lyse forventinger. Det er salg i butikkene, men pengene er brukt opp. Heldigvis har du kanskje en lyskilde nær deg: En nylig dom i Høyesterett har nemlig konkludert med noe førsteamanuenser og professorer har mistenkt lenge: De er forgylt og opphøyet, omhyllet av et skinnende lys, lik engler. Still deg inntil din nærmeste professor, og du vil snart kjenne deg piggere.
Rett nok er denne fortolkningen av Høyesteretts beslutning fra slutten av november noe omtrentlig. Saken sto mellom Universitetet i Oslo og en ansatt forsker, representert av Forskerforbundet ved advokat Mariann Helen Olsen. Høyesterett skulle vurdere om forskere som blir oppsagt, har fortrinnsrett til stilling som førsteamanuensis dersom de er kvalifisert. Konklusjonen er nei.
I hovedsak dreier spørsmålet seg om hva som er en «annen passende stilling» for en fast ansatt forsker. Tjenestemenn i staten som står i fare for å miste jobben, har nemlig fortrinnsrett til noe annet passende. Men eventuell fortrinnsrett til
Gå til medietRett nok er denne fortolkningen av Høyesteretts beslutning fra slutten av november noe omtrentlig. Saken sto mellom Universitetet i Oslo og en ansatt forsker, representert av Forskerforbundet ved advokat Mariann Helen Olsen. Høyesterett skulle vurdere om forskere som blir oppsagt, har fortrinnsrett til stilling som førsteamanuensis dersom de er kvalifisert. Konklusjonen er nei.
I hovedsak dreier spørsmålet seg om hva som er en «annen passende stilling» for en fast ansatt forsker. Tjenestemenn i staten som står i fare for å miste jobben, har nemlig fortrinnsrett til noe annet passende. Men eventuell fortrinnsrett til


































































































