De slo seg til på Kapp Thordsen i Isfjorden, i «Svenskhuset» som tidligere var bygget for en av polfarer Adolf Erik Nordenskiölds ekspedisjoner. Basert på målinger fra ekspedisjonen fant man ut at både det grønne og det røde nordlyset kom fra oksygen i atmosfæren, men under forskjellig forhold fra det man finner nær jordoverflaten. De foreslo også at nordlyset blir påvirket av magnetfeltet til jorda og strømmer høyt opp i atmosfæren. Men hvor høyt? Dette var tydeligvis vanskelig å finne ut av, og de oppga høyden til nordlyset til mellom 5 og 1000 km.
Sola og jordas magnetfelt kobles sammen
Det var ikke før de norske nordlysforskerne Carl Størmer og Ole Krogness tidlig på 1900-tallet utviklet et kamera som var sensitivt nok til å ta bilder av nordlyset at man fant ut at høyden til nordlyset varierte mellom 90 til 300 km, med flest observasjoner nær 110 km over jordoverflaten. Størmer var assistenten til en annen kjent norsk nordlysforsker - Kristian Birkeland. Det er ikke kjent om Birkeland noen gang var på Svalbard, men han var den vitenskapelige lederen for en annen nordlysekspedi
