Magma
18.08.2020
SAMMENDRAG
Én strategi for å lykkes med ledelse er å utvikle egne og andres styrker. Eksempler på styrker er mot, kreativitet, selvdisiplin, emosjonell intelligens og optimisme. Bruk av personlige styrker kan gi belønninger i form av mer energi, motivasjon, mestring og mening. En betingelse for å kunne utvikle sine styrker er psykologisk trygghet. Psykologisk trygghet legger grunnlag for læring, utvikling og vekst. For å fremme en styrkebasert ledelse bør
INNLEDNING
Styrkebasert ledelse bygger på positiv psykologi. Seligman (2002) definerer positiv psykologi som (a) studiet av det som gjør livet verdt å leve, og (b) hvordan man kan fremme prosesser der dette oppnås. Positiv psykologi er det vitenskapelige studiet av hvordan mennesket kan fungere optimalt (Keyes & Haidt, 2003). Formålet er å oppdage faktorer som fremmer et godt liv i et godt samfunn. Nakamura og Csikszentmihalyi (2003) definerer positiv psykologi som å identifisere, bruke og utvikle personlige styrker for å leve et godt liv. Eksempler på slike styrker er optimisme, håp, mestringstro og kreativitet.
det også bygges en gi-kultur, der medlemmene hjelper hverandre til å lykkes. Et teoretisk fundament for styrkebasert ledelse er positiv psykologi. Hensikten med positiv psykologi er å få individ, gruppe og organisasjon til å blomstre. Dette vil medføre en personlig og skrittvis læreprosess, i samarbeid med andre, der intensjonen er å leve et godt og meningsfullt liv, samtidig som organisasjonens mål oppnås.
Felles for disse definisjonene er et positivt menneskesyn, der mennesket har ressurser for å utvikle seg og bli den beste utgaven av seg selv. Positiv psykologi fokuserer på konstruktiv læring og hvordan disse prosessene kan forsterkes. Det kan bidra til at jobben blir gjort, samtidig som man kan leve et godt og meningsfullt liv. Positiv psykologi er først og fremst rettet mot folk som har det rimelig bra i dag, men som ønsker å leve et enda bedre og mer meningsfullt liv.
Positiv psykologi er et samlebegrep for en rekke modeller og konkrete verktøy. Modellene kan hjelpe ledere til å forstå den situasjonen han eller hun er i, klargjøre en ønsket situasjon, komme fra nå-situasjonen til ønsket situasjon, og hele tiden lære av prosessen. Verktøyene kan brukes for å påvirke lederes tanker, følelser samt atferd og dermed øke sannsynligheten for å oppnå gode resultater.
PROBLEMSTILLING OG BEGRENSNINGER
Hensikten med denne artikkelen er å gi svar på to spørsmål: (1) Hva er styrkebasert ledelse? (2) Hvordan kan ledere og medarbeidere identifisere, bruke og utvikle sine styrker?
Ledere kan ha en rekke helt forskjellige styrker. De styrkene som her skal berøres, avgrenses til styrker som omtales i positiv psykologi. Disse styrkene kalles ofte signaturstyrker. En rekke ulike faktorer i organisasjonen kan hemme eller fremme utviklingen av styrkebasert ledelse. I denne artikkelen vil kun to sentrale faktorer berøres. Den ene er manglende psykologisk trygghet. Dette kan være den enkeltfaktoren som i størst grad hemmer utvikling i en organisasjon (Edmondson, 2019). Den andre faktoren handler om å bygge en kultur som kan fremme endringer i en organisasjon. Kultur er et vidt begrep. I denne artikkelen begrenses dette til å utvikle en såkalt gi-kultur der medlemmene kan støtte og utfordre hverandre til å bruke sine styrker (Grant, 2013).
STYRKEBASERT LEDELSE: EN PLATTFORM
Styrkebasert ledelse er å identifisere, bruke og utvikle det lederen er dyktig til, samt hjelpe medarbeidere til å identifisere, bruke og utvikle sine styrker (Ramdas & Patrick, 2019).
Mange ledere er imidlertid opplært i mangelstrategien, også kalt problemstrategien (Linley mfl., 2010a). Slike ledere leter etter svakheter, feil og mangler ved individ, gruppe og organisasjon. Hensikten er å identifisere problemer, analysere disse, finne alternative muligheter, velge løsning og iverksette løsningen. En slik strategi kan imidlertid legge for stor vekt på å lete etter feil og mangler. Det kan skape negative følelser og pessimisme.
Styrkebasert ledelse handler ikke om å ignorere svakheter, men om mulig å gjøre svakheter mindre relevante. Metoden går ut på først å få god forståelse av hva svakhetene innebærer, og deretter å kunne snakke åpent om dette til andre. Gjennom mestringstro, god selvfølelse og vekt på styrker hevder Linley og medforfattere (2007) at en person vil håndtere egne svakheter bedre.
Ifølge Morris og Garrett (2010) bør ledere legge vekt på å bruke egne styrker og utvikle medarbeidernes styrker for å nå mål. Det bør også legges vekt på å identifisere oppgaver man har lykkes med, fordi oppmerksomhet om det som gir suksess, kan føre til positive følelser. Det er en klar sammenheng mellom positive emosjoner på den ene siden og kreativitet, prestasjon, trivsel og gode relasjoner på den andre siden. Ifølge Linley og medforfattere (2010b) øker dette mestringstroen, selvfølelsen, optimismen og takknemligheten. Våre tanker kan bli selvoppfyllende profetier (Avolio mfl., 2010).
Styrkebasert ledelse handler om at lederne bruker egne styrker til å påvirke medarbeidernes tanker. Ved å jobbe med positive tanker som mening, visjon, mål og verdier kan ledere utvikle positive emosjoner hos medarbeiderne, som igjen øker mestringstro og håp om måloppnåelse (Kauffman, 2006).
Or
Gå til medietINNLEDNING
Styrkebasert ledelse bygger på positiv psykologi. Seligman (2002) definerer positiv psykologi som (a) studiet av det som gjør livet verdt å leve, og (b) hvordan man kan fremme prosesser der dette oppnås. Positiv psykologi er det vitenskapelige studiet av hvordan mennesket kan fungere optimalt (Keyes & Haidt, 2003). Formålet er å oppdage faktorer som fremmer et godt liv i et godt samfunn. Nakamura og Csikszentmihalyi (2003) definerer positiv psykologi som å identifisere, bruke og utvikle personlige styrker for å leve et godt liv. Eksempler på slike styrker er optimisme, håp, mestringstro og kreativitet.
det også bygges en gi-kultur, der medlemmene hjelper hverandre til å lykkes. Et teoretisk fundament for styrkebasert ledelse er positiv psykologi. Hensikten med positiv psykologi er å få individ, gruppe og organisasjon til å blomstre. Dette vil medføre en personlig og skrittvis læreprosess, i samarbeid med andre, der intensjonen er å leve et godt og meningsfullt liv, samtidig som organisasjonens mål oppnås.
Felles for disse definisjonene er et positivt menneskesyn, der mennesket har ressurser for å utvikle seg og bli den beste utgaven av seg selv. Positiv psykologi fokuserer på konstruktiv læring og hvordan disse prosessene kan forsterkes. Det kan bidra til at jobben blir gjort, samtidig som man kan leve et godt og meningsfullt liv. Positiv psykologi er først og fremst rettet mot folk som har det rimelig bra i dag, men som ønsker å leve et enda bedre og mer meningsfullt liv.
Positiv psykologi er et samlebegrep for en rekke modeller og konkrete verktøy. Modellene kan hjelpe ledere til å forstå den situasjonen han eller hun er i, klargjøre en ønsket situasjon, komme fra nå-situasjonen til ønsket situasjon, og hele tiden lære av prosessen. Verktøyene kan brukes for å påvirke lederes tanker, følelser samt atferd og dermed øke sannsynligheten for å oppnå gode resultater.
PROBLEMSTILLING OG BEGRENSNINGER
Hensikten med denne artikkelen er å gi svar på to spørsmål: (1) Hva er styrkebasert ledelse? (2) Hvordan kan ledere og medarbeidere identifisere, bruke og utvikle sine styrker?
Ledere kan ha en rekke helt forskjellige styrker. De styrkene som her skal berøres, avgrenses til styrker som omtales i positiv psykologi. Disse styrkene kalles ofte signaturstyrker. En rekke ulike faktorer i organisasjonen kan hemme eller fremme utviklingen av styrkebasert ledelse. I denne artikkelen vil kun to sentrale faktorer berøres. Den ene er manglende psykologisk trygghet. Dette kan være den enkeltfaktoren som i størst grad hemmer utvikling i en organisasjon (Edmondson, 2019). Den andre faktoren handler om å bygge en kultur som kan fremme endringer i en organisasjon. Kultur er et vidt begrep. I denne artikkelen begrenses dette til å utvikle en såkalt gi-kultur der medlemmene kan støtte og utfordre hverandre til å bruke sine styrker (Grant, 2013).
STYRKEBASERT LEDELSE: EN PLATTFORM
Styrkebasert ledelse er å identifisere, bruke og utvikle det lederen er dyktig til, samt hjelpe medarbeidere til å identifisere, bruke og utvikle sine styrker (Ramdas & Patrick, 2019).
Mange ledere er imidlertid opplært i mangelstrategien, også kalt problemstrategien (Linley mfl., 2010a). Slike ledere leter etter svakheter, feil og mangler ved individ, gruppe og organisasjon. Hensikten er å identifisere problemer, analysere disse, finne alternative muligheter, velge løsning og iverksette løsningen. En slik strategi kan imidlertid legge for stor vekt på å lete etter feil og mangler. Det kan skape negative følelser og pessimisme.
Styrkebasert ledelse handler ikke om å ignorere svakheter, men om mulig å gjøre svakheter mindre relevante. Metoden går ut på først å få god forståelse av hva svakhetene innebærer, og deretter å kunne snakke åpent om dette til andre. Gjennom mestringstro, god selvfølelse og vekt på styrker hevder Linley og medforfattere (2007) at en person vil håndtere egne svakheter bedre.
Ifølge Morris og Garrett (2010) bør ledere legge vekt på å bruke egne styrker og utvikle medarbeidernes styrker for å nå mål. Det bør også legges vekt på å identifisere oppgaver man har lykkes med, fordi oppmerksomhet om det som gir suksess, kan føre til positive følelser. Det er en klar sammenheng mellom positive emosjoner på den ene siden og kreativitet, prestasjon, trivsel og gode relasjoner på den andre siden. Ifølge Linley og medforfattere (2010b) øker dette mestringstroen, selvfølelsen, optimismen og takknemligheten. Våre tanker kan bli selvoppfyllende profetier (Avolio mfl., 2010).
Styrkebasert ledelse handler om at lederne bruker egne styrker til å påvirke medarbeidernes tanker. Ved å jobbe med positive tanker som mening, visjon, mål og verdier kan ledere utvikle positive emosjoner hos medarbeiderne, som igjen øker mestringstro og håp om måloppnåelse (Kauffman, 2006).
Or
