Fagpressenytt

På en kaffebar i Trondheim sitter to 23-åringer og småprater. De er ganske typiske for byen: Ingen av dem kommer derfra opprinnelig, og begge går eller har gått på NTNU, det som etter flere sammenslåinger er blitt landets største universitet.
Men temaet er verken byliv eller studier. Ane Aasmundstad Sommervold og Tor-Erik Holt Paulsen diskuterer veien fram til tariffavtale. Han har fått gjennomført det hos Pizzabakeren, hun jobber med saken på Godt Brød. Han studerer egentlig industriell kjemi og bioteknologi, hun har et arbeidsår etter å ha fullført bachelorgraden i arkeologi, før hun har tenkt å ta master. Han er opprinnelig fra Grimstad i Aust-Agder, hun fra Storfjord i Troms. De er i Trondheim for å studere.
De er altså paradeeksempler på hvorfor restaurant- og utelivsbransjen er så svakt organisert: Den er fylt av flyktig, midlertidig arbeidskraft - som gjerne er så ung og ubundet at den ikke bryr seg om fast ansettelse, arbeidstid, sparing, pensjon og den slags.
Har man alltid hørt. Men her sitter de og formelig brenner for det organiserte arbeidsliv på ekstrajobbene sine.
Hva har skjedd med dagens ungdom?

Uordnede forhold
- Det begynte egentlig en 17. mai, da vi skjønte at vi ikke hadde noen regler for tillegg og sånt, verken overtid, ulempe, jobb på helligdager eller noen ting, forteller Aasmunstad Sommervold.
Hun er en av «bakeribaristaene»
på Godt Brød, der de fleste har 20 prosents stilling.
- Det var en hos oss som var medlem i Fellesforbundet, og da begynte vi å snakke om dette med tariffavtale. Vi dro på et møte i forbundet, og så meldte vi oss inn vi andre også.
Godt Brød