Fagforbundet er i ferd med å reise en sak om reglene for Arbeidsretten. Tvisten er rettet mot de kommunale arbeidsgivernes sammenslutning KS. - Blant våre medlemmer er det stadig flere som oppfatter det som urettferdig at du i ekstreme tilfeller kan tape hele tjenestepensjonen og bare sitte igjen med pensjon fra folketrygden hvis du på sett og vis jobber for lenge, sier spesialrådgiver Steinar Fuglevaag i Fagforbundet. - Folk skjønner jo ikke at de blir straffet hvis de jobber for lenge når hele samfunnet er enig om at eldre arbeidstakere bør oppmuntres til å jobbe så lenge de kan, tilføyer pensjonseksperten i LO-forbundet.
Får en smell
Ansatte i offentlig sektor med full opptjening får lavere tjenestepensjon jo lenger de fortsetter i den samme ordinære jobben sin etter at de egentlig skulle gått av, gjerne ved 67 år.
Hovedregelen i offentlig sektor skal fortsatt være at de skal få 66 prosent i samlet pensjon fra folketrygden og tjenestepensjonen sammenlignet med sluttinntekten sin. Jobber de lenger, blir pensjonen fra Nav teoretisk sett stadig høyere på grunn av utsatt uttak, men da blir tjenestepensjonen tilsvarende redusert. Det er reglene for denne samordningen som skaper strid.
Vil forlenge
Fagforbundets initiativ skjer samtidig med at regjeringen i september 2017 la fram et høringsnotat om framtiden for denne såkalte samordningen som også signaliserer at man vil holde fast på de nåværende reglene. Det faller i dårlig jord både blant flere av de store organisasjonene og blant noen eksperter.
Jobber du i offentlig sektor og fortsetter i ordinær stilling etter at du har tatt igjen virkningen av den såkalte levealdersjusteringen, får du merke et regelverk som overrasker mange. Da får du nemlig stadig mindre i tjenestepensjon desto lengre du jobber etter fylte 67 år.
Tenk deg at du er glad i jobben, samtidig som du gjerne vil starte uttaket av en del av pensjonen som du har krav på. Du fyller 67 år og starter uttaket fra folketrygden. Men du fortsetter samtidig å jobbe, og venter derfor med uttaket av tjenestepensjonen så lenge du holder det gående som lønnstaker. Da får du stadig mindre igjen av tjenestepensjonen den dagen du virkelig slutter på jobben. For de eldste årskullene som er i jobb, risikerer de å få null kroner igjen i tjenestepensjonen hvis de jobber til de er 73 år.
Ganske bittert
Ganske bittert, synes nok mange som faktisk kommer opp i denne situasjonen. Forsker Axel West Pedersen ved Institutt for samfunnsforskning har i flere år engasjert seg for å kartlegge virkningene av samordningsreglene. - Det merkelige er at myndighetene her legger opp til at det ikke skal lønne seg å jobbe lenger, snarere tvert imot. Det strider mot den såkalte arbeidslinjen, altså at eldre arbeidstakere bør oppmuntres til å jobbe lenger. Det er denne arbeidslinjen som er et bærende prinsipp i pensjonsreformen, som jo foreløpig gjelder i privat sektor. Arbeidslinjen har bred oppslutning blant organisasjonene, sier Axel West Pedersen.
- Denne effekten av samordningsreglene medfører at legitimiteten til hele pensjonssystemet svekkes, både blant arbeidstakere og for så vidt blant arbeidsgivere. Samordningen motvirker arbeidslinjen som det ellers er bred enighet om, sier Fagforbundets Fuglevaag.
Mange skjebner
Det er flere enkeltpersoner som har vært omtalt i ulike medier i de senere årene fordi de ble overrumplet av at de ikke lenger hadde en tjenestepensjon. Det er arbeidstakere som startet med uttak fra folketrygden til vanlig tid, men som fortsatte å jobbe i ordinære stillinger.
De nye reglene for samordning mellom fleksibel folketrygd og offentlige tjenestepensjon kom på plass 1. januar 2011, altså samtidig som pensjonsreformen trådte i kraft. Axel West Pedersen mener at reglene for samordningen som ble vedtatt av Stortinget 25. juni 2010 og trådte i kraft 1. januar 2011, fremstår som klart urimelige.
I det som vanskelig kan fortolkes som noe annet enn et forsøk på å statuere et eksempel, valgte departementet å utforme reglene slik at de gir helt urimelige og kontraintuitive effekter for offentlig ansatte som fortsetter i stillingen (eller en annen jobb i offentlig sektor) etter at de har nådd den alderen som gjør at de har tatt igjen effekten av levealdersjusteringen, mener West Pedersen.
For personer født i 1944 skjer dette når vedkommende fyller 67 år og 1 måned, mens den samme effekten slår inn senere for yngre kohorter. Hva menes med dette? West Pedersen tar i et notat om samordningsfellen et skritt tilbake og minner om tariffoppgjøret i offentlig sektor i 2009.
Den gang mislyktes Stoltenbergs regjering å få de ansattes organisasjoner med på en avtale om å tilpasse de offentlige tjenestepensjoner til pensjonsreformens prinsipper om alleårsopptjening og nøytralt uttak.
Organisasjonene insisterte på å videreføre bruttoprinsippet for den offentlige tjenestepensjonen, altså at de totale pensjonsordningene skulle garantere en samlet pensjon på 66 prosent. AFP-ordningen skulle videreføres som en tidligpensjonsordning med svake incentiver til å stå i jobb frem til fylte 67 år.
Samtidig måtte organisasjonene imidlertid akseptere at levealdersjusteringen, som reduserer folketrygdpensjonen for alle som er født etter 1943, også skal gjelde for brutto tjenestepensjon. Dog sa avtalen at de offentlig ansatte skulle få anledning til å ta igjen den negative effekten av levealdersjusteringen på brutto tjenestepensjon ved å fortsette i jobb i en periode etter fylte 67 år.
Kan jobbe, men
Men det er her at myndighetene altså kom med regler for samordningen som slår urimelig ut, slik blant andre West Pedersen og Fuglevaag ser det.
For hva skjer så? En senior som er født i 1944, trengte i utgangspunktet bare jobbe i én ekstra måned for å kompensere for levealdersjusteringen og komme opp i en samlet pensjon på 66 prosent. Jobbet vedkommende videre, ut over denne datoen, ville tjenestepensjonen fra Statens Pensjonskasse eller KLP faktisk bli lavere for hver måned i arbeidslivet. Jobbet han eller hun lenge nok, ville tjenestepensjonen til slutt bli utradert.
De yngre årskullene etter 1944 måtte jobbe lenger for å kompensere for levealdersjusteringen. Men også for dem ville samordningsfellen senere dukke opp. Også yngre årskull rammes av samordningen som fører til at retten til tjenestepensjon gradvis blir borte.
Kritikk fra flere
Også Fagforbundets Fuglevaag reagerer på reglene. - I ekstreme tilfeller kan du som arbeidstaker risikere at du har jobbet så lenge at du får null kroner i tjenestepensjon. Det er urimelig. Bare tenk på at både arbeidstaker og arbeidsgiver har betalt inn to prosent av lønnen i tjenestepensjonsordning i offentlig sektor gjennom en årrekke, kanskje 40 år. Og så får du ingen ting igjen. Du får heller ikke denne premien tilbake. I stedet blir hele tjenestepensjonen din i disse ekstreme tilfellene samordnet fullstendig bort, sier Fuglevaag.
Pensjonseksperten varsler en skjerpet holdning til samordningsregelen fra Fagforbundets side. Med sine drøye 300.000 medlemmer har Fagforbundet tyngde i denne tautrekkingen med myndighetene.
Tvistesak
Fagforbundet vurderer nå en tvistesak basert på et av sine medlemmer som i mange år har jobbet som fører av en anleggsmaskin i et kommunalt selskap i Drammen. Maskinføreren syntes at det var altfor tidlig å slutte i jobben ved fylte 62 år. Mannen fortsatte i jobben og har i mellomtiden rukket å bli 72 år. Han ble overrasket over at hele tjenestepensjonen hans i mellomtiden er barbert bort, til tross for at han trofast innbetalte sine årlige premier til pensjonsordningen. -Dette føles som et ran, sa 72-åringen i sin tid til Dagbladet om denne samordningsfellen.
