- Men vi ser tendenser i årets Seniorpolitiske barometer som vi må være på vakt mot, sier Østerud.
- Hva tenker du på?
- Et sentralt mål i den norske seniorpolitikken som det er bred oppslutning om blant partene i arbeidslivet og i de politiske miljøene, er å få folk til å stå lenger i jobben. Utviklingen har gått den rette veien siden Seniorpolitisk barometer kom i gang for 15 år siden.
Stopper litt opp
- Den gjennomsnittlige ønskede avgangsalderen har vist en jevn og trutt økning, fra nivået på 61 år blant yrkesaktive da barometeret kom første gang i 2003, og til nivået kom opp på 66 år. Men: I de senere par år ser vi en stagnasjon. Og så ser vi altså denne tendensen i årets barometer til at flere er tiltrukket av pensjonen fremfor jobb.
- Hvorfor ser vi en slik trend?
- Vi spør ikke om dette på en slik måte at barometeret kan gi et klart svar. Det blir spekulasjoner. Og husk at nivået på dem som kan tenke seg å jobbe lenger, fortsatt ligger ganske høyt. Men jeg synes nok det er overraskende at vi får slike utslag.
- Kan det ha en sammenheng med at 67 år fortsatt oppfattes som selve pensjonsalderen her i landet?
- Ja, jeg tror at mange fortsatt tror at 67 år er pensjonsalderen i Norge. Det skyldes nok at ved fylte 67 år får alle rett til alderspensjonen fra folketrygden.
- Vi har uansett en jobb å gjøre med å forklare folk at det er fullt mulig å fortsette i jobb også etter fylte 67 år, sier sjefen for Senter for seniorpolitikk.
Eldrebølgen
Østerud mener at verken hennes Senter for seniorpolitikk eller partene i arbeidslivet er kommet i mål med sin seniorpolitikk.
- Vi må jo fortsatt få folk til å ønske at de kan stå lenger i jobben, og vi må bidra til at den reelle avgangsalderen i arbeidslivet blir høyere. Eldrebølgen forsvinner ikke!
- Det er nok på sin plass å spørre om ikke seniorenes evne og vilje til å jobbe lenger er et tema som faktisk må løftes høyere opp på den generelle agendaen i arbeidslivet.
- Hva mener du?
- Vi opplever en stor forståelse hos mange når vi trekker frem behovet for å få eldre arbeidstagere til å jobbe lenger. Men det minner litt om nivået vi kjenner fra fest-talene. Litt uforpliktende. Vi må gjøre det klart at det blir utilstrekkelig å nøye seg med å flyte videre på virkningene etter pensjonsreformen. Det må mer til. I stedet må vi trolig bli mer konkret og gi seniorpolitikken et skikkelig innhold, mener Kari Østerud.
- Er dette noe som dere som driver med seniorpolitikk bør ta opp med partene i arbeidslivet?
- Vi må jo spille utviklingen inn til dem som bestemmer mye av seniorpolitikken. Og da må vi løfte frem en god del av faresignalene vi tross alt ser i Seniorbarometeret. Et viktig budskap for oss er at det ikke holder å bare lene seg på pensjonsreformen.
- Seniorene er fortsatt en sterk gruppe i arbeidslivet?
- Det er viktig å understreke at norske seniorer slett ikke står som en svak gruppe. Mange av dem har det utmerket på jobben. De gleder seg til jobben, trives på arbeidsplassen og blir dessuten satt skikkelig pris på av sine ledere og omverdenen for øvrig.
- Men hvorfor får da seniorene ofte noe mindre kompetansehevende tiltak enn andre aldersgrupper?
- Ja, kan du begripe det? Det er en gåte for meg. Vi er jo i alle sammenhenger opptatt av at arbeidstakerne må være med på utviklingen, etc. Men så ser vi altså at kompetansebyggingen foregår i et noe lavere tempo blant seniorene, sier Østerud.
