Posthornet
07.09.2022
Kan man jobbe like effektivt med redusert kontorareal? Ja, mener staten. Nei, mener forskere og et privat selskap som har testet ut aktivitetsbasert arbeidsplass.
- Her kan de ansatte legge tingene sine når dagen er over og pulten må ryddes.
Tillitsvalgt Lars Martin Mediaas i Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) åpner opp et av skapene der man får oppbevare dokumenter, bærbar PC, tastatur og andre hjelpemidler. To avdelinger i departementet tester i noen år ut det som kan bli standarden for hele det nye regjeringskvartalet i Oslo.
Når journalist og fotograf er innom for å se på lokalene til pilot-prosjektet, vil vi gjerne høre hva de ansatte selv synes om de nye løsningene, med blant annet «clean desk», «free seating» og aktivitetsbaserte kontorløsninger. Men ingen vil snakke, verken LO-medlemmer eller andre. Selv ikke under løfte om anonymitet. Etter at vi har vært der en liten stund, er det likevel tydelig at flere har mye på hjertet. Så mye at det nærmest renner over.
Dette handler bare om ideologi, får vi høre. En ansatt med lang fartstid i statsadministrasjonen hevder politikerne ønsker å pynte seg med at alt skal være så moderne. Dette uten å ha tenkt gjennom om løsningen passer for den type arbeid som de fleste driver med akkurat her. Nemlig arbeid som krever konsentrasjon.
Mye av det vi får høre i løpet av den neste halvtimen, er krass kritikk av prosjektet. Men slett ikke alle ansatte er negative.
- Det er en lettelse å ha så lite på pultene. Alt er blitt mye enklere, roper en stemme borte i korridoren.
En annen framhever at flere av dem synes det er kjekt å jobbe på nye måter.
I et intervju i 2018 sa forsker Knut Inge Fostervold, Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo, at det knapt var lagt fram noen rapporter internasjonalt som viste positive effekter ved å jobbe i åpne landskap. Han mente at rent statistisk burde det vært mange flere dersom det var noen usikkerhet rundt konklusjonen.
Noe av det han fryktet i 2018, var at flere kom til å jobbe hjemmefra hvis man gikk over til å jobbe i kontorlandskap. Dermed ville arbeidsmiljøet falle sammen, og det ville bli dårligere forhold for samhandling.
Og at man uansett ikke er like knyttet til en stasjonær PC som det man var tidligere.
I en undersøkelse fra forskningsstiftelsen Fafo svarer flere av deltakerne i prosjektet at de oppfatter dette som et forsøk på å spare plass enn som et tiltak for å finne bedre måter å jobbe på. Samtidig er det tydelig at de nyoppussede lokalene faller i smak. Seks av ti liker dem godt, bare to av ti liker dem dårlig.
Noe av det som ikke fungerer, er for lite plass til å henge fra seg klær. Det er også for få rom å flytte seg til dersom man trenger å ta en telefon eller jobbe uforstyrret, og den sosiale sonen ved kjøkkenet er altfor liten til at alle som ønsker det, kan spise lunsj der.
- Stemmer som driver meg til vanvidd
På Høgskolen Vestlandet åpnet man høsten 2020 et helt nytt bygg, som også er basert på prinsippet om aktivitetsbaserte arbeidsplasser.
Rent visuelt kunne lokalene på Kronstad knapt vært bedre. Åpne trapper i tre slynger seg mykt oppover etasjene rundt det plantefylte atriet, og dagslys strømmer inn gjennom store vindusflater og ikke minst gjennom glasstaket. I kontorlandskapene bidrar teppelagte gulv og polstrede skillevegger mellom pultene til å dempe de skarpeste lydene.
Alle fagforeningene protesterte mot planene. Noen år senere spriker oppfat
Les opprinnelig artikkelTillitsvalgt Lars Martin Mediaas i Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) åpner opp et av skapene der man får oppbevare dokumenter, bærbar PC, tastatur og andre hjelpemidler. To avdelinger i departementet tester i noen år ut det som kan bli standarden for hele det nye regjeringskvartalet i Oslo.
Når journalist og fotograf er innom for å se på lokalene til pilot-prosjektet, vil vi gjerne høre hva de ansatte selv synes om de nye løsningene, med blant annet «clean desk», «free seating» og aktivitetsbaserte kontorløsninger. Men ingen vil snakke, verken LO-medlemmer eller andre. Selv ikke under løfte om anonymitet. Etter at vi har vært der en liten stund, er det likevel tydelig at flere har mye på hjertet. Så mye at det nærmest renner over.
Dette handler bare om ideologi, får vi høre. En ansatt med lang fartstid i statsadministrasjonen hevder politikerne ønsker å pynte seg med at alt skal være så moderne. Dette uten å ha tenkt gjennom om løsningen passer for den type arbeid som de fleste driver med akkurat her. Nemlig arbeid som krever konsentrasjon.
Mye av det vi får høre i løpet av den neste halvtimen, er krass kritikk av prosjektet. Men slett ikke alle ansatte er negative.
- Det er en lettelse å ha så lite på pultene. Alt er blitt mye enklere, roper en stemme borte i korridoren.
En annen framhever at flere av dem synes det er kjekt å jobbe på nye måter.
I et intervju i 2018 sa forsker Knut Inge Fostervold, Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo, at det knapt var lagt fram noen rapporter internasjonalt som viste positive effekter ved å jobbe i åpne landskap. Han mente at rent statistisk burde det vært mange flere dersom det var noen usikkerhet rundt konklusjonen.
Noe av det han fryktet i 2018, var at flere kom til å jobbe hjemmefra hvis man gikk over til å jobbe i kontorlandskap. Dermed ville arbeidsmiljøet falle sammen, og det ville bli dårligere forhold for samhandling.
Og at man uansett ikke er like knyttet til en stasjonær PC som det man var tidligere.
I en undersøkelse fra forskningsstiftelsen Fafo svarer flere av deltakerne i prosjektet at de oppfatter dette som et forsøk på å spare plass enn som et tiltak for å finne bedre måter å jobbe på. Samtidig er det tydelig at de nyoppussede lokalene faller i smak. Seks av ti liker dem godt, bare to av ti liker dem dårlig.
Noe av det som ikke fungerer, er for lite plass til å henge fra seg klær. Det er også for få rom å flytte seg til dersom man trenger å ta en telefon eller jobbe uforstyrret, og den sosiale sonen ved kjøkkenet er altfor liten til at alle som ønsker det, kan spise lunsj der.
- Stemmer som driver meg til vanvidd
På Høgskolen Vestlandet åpnet man høsten 2020 et helt nytt bygg, som også er basert på prinsippet om aktivitetsbaserte arbeidsplasser.
Rent visuelt kunne lokalene på Kronstad knapt vært bedre. Åpne trapper i tre slynger seg mykt oppover etasjene rundt det plantefylte atriet, og dagslys strømmer inn gjennom store vindusflater og ikke minst gjennom glasstaket. I kontorlandskapene bidrar teppelagte gulv og polstrede skillevegger mellom pultene til å dempe de skarpeste lydene.
Alle fagforeningene protesterte mot planene. Noen år senere spriker oppfat