De skal være mer enn museumsgjenstander. Kunnskapen om hvordan folk har vedlikeholdt dem gjennom århundrer, skal tas vare på. De tradisjonelle metodene er en viktig del av kulturarven.
Det har skapt hodebry for både forskere og vaktmestere, for eksempel ved Heddal stavkirke i Telemark. Den er størst av de gjenværende 28 stavkirkene i Norge. Nå står den fjellstøtt takket være mennesker med kunnskap, pågangsmot og penger.
Men hvilke utfordringer har de som i dag vedlikeholder den?
Ukjent alder
Alderen på Heddal stavkirke er omdiskutert. Den er skriftlig omtalt for første gang i 1315. Om den er eldre, diskuteres fortsatt.
(Foto: Anders Moen Kaste)
Det finnes flere kirker og bygninger fra middelalderen enn de 28 stavkirkene. Men hva kjennetegner egentlig de urnorske stavkirkene? De er i alle fall ikke så helnorske som mange tror.
Stav er i gammelnorsk betegnelsen for stolpe, skriver Riksantikvarens Leif Anker i boken De norske stavkirkene, publisert i 2005. Stavkirke-navnet kommer altså av kirkenes konstruksjon, og mer presist: de loddrette stolpene i stavkirkenes rammeverk.
Anker definerer stavbygg som rammebygg av vannrette og loddrette elementer plassert på steinfyllinger på bakken. Det finnes både enkle og mer kompliserte stavkonstruksjoner. Heddal stavkirke er en mer teknisk komplisert variant, med såkalt indre reisning. Det vil si at den har staver i midtrommet som bærer takkonstruksjonen
- Egentlig er mange bevart
En gang var det 1000 av dem. Kanskje 2000. At det er 28 igjen av de urnorske trebygningene vi kjenner som stavkirker, høres lite ut.
- Egentlig er det ganske mange igjen, sier Ola Storsletten. Han er blant dem som kan mest om stavkirker i Norge, etter mange år som forsker i NIKU - Norsk institutt for kulturminneforskning. Han skrev dessuten boka En arv i tre: De norske stavkirkene, publisert i 1993. Nå er han pensjonist.
Storsletten sier at det ikke er nødvendig å se lenger enn til Sverige, som også en gang hadde mange stavkirker. Nå er det bare én liten stavkirke igjen i Hedared i Borås kommune.
- Norge er i en særstilling som har så mange stavkirker bevart. Her ble de tatt vare på, blant annet fordi nordmenn var fattige. Vi hadde ikke råd til å rive den gamle kirken og bygge en ny, selv om alle sammen helt sikkert ville rive gamlekirken hvis de hadde hatt råd til det.
Stavkirkene ble gamle, men viktigst; de er relativt små, sier Storsletten.
Ble for små
- I middelalderen stod du i stavkirken, eller du knelte på gulvet. Det var bare de gamle og syke som satt på noen benker langs veggene.
Det var derfor ikke behov for mye plass. Men etter reformasjonen skulle menigheten sitte på benker og høre på prekenen, og det krevde større kirker.
(Foto: Anders Moen Kaste)
Stavkirkene er ikke enkle konstruksjoner. Hvorfor ble de bygget slik?
- Det har nok ligget nært opp til hvordan de bygde hus på den tiden. Man hadde også bygget trekirker tidligere, men da stolpekirker, der stavene var gravet ned i jorda, forteller Storsletten.
Når stolpene var gravd ned i jorda, råtnet treverket fort. Derfor finnes ingen av de gamle stolpekirkene i dag. Først rundt år 1100 skjedde det en forandring i byggemåten.
- Da fikk de til en ny konstruksjon der de løfter hele bygget o
