Klokken 10.00 ga regjeringen fra seg sitt forslag til statsbudsjett.
Kulturminister Trine Skei Grande gikk høyt på banen og snakket om tidenes kraftigste satsing på medier til Medier24, som tidlig mandag morgen meldte at budsjettet kom til å inneholde totalt 40 ekstra millioner i produksjonstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier. Dette inkluderer en pris- og lønnsvekstjustering på 10 millioner.
I en pressemelding om statsbudsjettet bekrefter Kulturdepartementet økningen.
De nye millionene betyr at den totale potten til pressestøtten er 358 millioner kroner, men det kommer ikke fram i budsjettet nøyaktig hvordan fordelingen blir. Samtidig omtales økningen på 30 millioner som en ekstra overføring «i en overgangsperiode».
I pressemeldingen om budsjettforslaget peker kulturministeren mot at tanken bak økningen er å bedre vilkårene for små lokalaviser, og at produksjonstilskuddet skal omfordeles i favør av disse.
Samtidig foreslår regjeringen å øke innovasjonstilskuddet med 10 millioner kroner i 2020, som følge av endringer i postloven. Også dette gjelder en overgangsperiode, som i mediestøttemeldingen ble fastsatt til å vare til 2022.
LLA: - Lokalavisene får et solid løft
I budsjettforslaget står det:
«Den økte bevilgningen skal bidra til å lette omstillingen for berørte støttemottakere i en overgangsperiode.»
Landslaget for lokalaviser tolker budsjettforslaget til at de minste lokalavisene nå får «30 øremerkede millioner»:
- De ekstra midlene som regjeringen nå setter av til de minste lokalavisene er avgjørende for at mange av de små avisene skal klare å satse på digitale plattformer, sier generalsekretær Rune Hetland i en pressemelding.
Generalsekretær Arne Jensen i Norsk Redaktørforening er også glad for mer støtte til lokalavisene.
- De redaktørstyrte mediene i Norge jobber knallhardt med omstilling og innovasjon, og lykkes i stor grad i lesermarkedet. Samtidig ser vi at endringer i særlig annonsemarkedet stiller mediene overfor store utfordringer på inntektssiden. Disse kan ikke først og fremst løses over statsbudsjettet. Men det er viktig at politikerne bidrar positivt til at vi kan makte de omstillingene som er nødvendige, sier Jensen - og legger til:
- Jeg er glad for at vi denne gangen slipper å kjempe mot forslag om kutt i mediestøtten, og at vi nå får en justering for lønns- og prisvekst, og at det i tillegg bevilges friske penger til omstilling.
Ny støtteordning
Regjeringen foreslår også å øke overføringen til Medietilsynet, som har ansvaret for å forberede ny mediestøtteordning, med én million. Dette skal blant annet finansiere opprettelsen av det nye Mediestøtterådet.
I mediestøttemeldingen, som ble lagt fram i 29. mars, kom det fram at regjeringen ønsker at de de ulike støtteordningene skal samles innunder én ordning. Dette skal gjelde fra 2020, kommer det fram i dagens forslag til statsbudsjett.
Regjeringen sa videre den gang at den vil justere den direkte mediestøtten for årene 2020 til 2022 årlig i takt med pris- og lønnsveksten. Og bruke deler av innsparingen man oppnår ved den nye finansieringsordningen for NRK til å lette omstillingene i mediestøtteordningene i en overgangsperiode.
- Minst mulig insentiv til uheldige tilpasninger
I budsjettforslaget står det at regjeringen vil ha en mediestøtte som er «forutsigbar, ubyråkratisk og med størst mulig avstand til politiske myndigheter».
Dagens mål for mediestøtten skal videreføres, med noen nye målpunkter:
Legge til rette for lokale medier i hele landet og unngå geografiske «hvite flekker» (bevare et finmasket nett av lokale nyhetsmedier) ved å sørge for omfordeling til små, lokale aviser
Legge til rette for samfunnsviktig og undersøkende journalistikk og redusere tematiske «hvite flekker
Bidra til innovasjon og utvikling i mediebransjen
I minst mulig grad gi insentiv til uheldige tilpasninger
Image-text:
Kulturminister Trine Skei Grande, her fra presentasjonen av mediestøttemeldingen tidligere i år. Foto: Berit Roald / NTB scanpix
