HANS CHRISTIAN GABRIELSEN, LEDER I LO
Da Tofte Industrier ble nedlagt i august 2013 var det en trist dag for norsk skogindustri. Det var også spesielt vemodig for meg som selv startet yrkeslivet som prosessoperatør på Tofte Industrier. Det var der grunnlaget ble lagt for mitt engasjement for norsk skogindustri. Med nedleggelsen forsvant 116 år med industrihistorie. Statkraft og Södra sine planer om produksjon av biodrivstoff på den samme industritomta gir imidlertid grunn til håp. Det viser at det er mulig å bygge ny skogsindustri i Norge. Det finnes lyspunkter i næringen, men det må bli flere av dem.
NY FART PÅ INDUSTRIALISERINGEN
Den norske samarbeidsmodellen med høy organisasjonsgrad blant bedrifter og arbeidstakere har bidratt til høy grad av tillit, lavt konfliktnivå og høy omstillingsevne. Vi lever av hverandres arbeid, og utviklingen med en synkende andel av befolkningen i jobb, gir grunn til bekymring. Vi trenger flere bein å stå på framover.
Selv med svak kronekurs har den samlede eksporten falt med ti prosent de siste fem årene. Handelsunderskuddet for Fastlands-Norge er på svimlende 242 milliarder. Det er et varsko at 1 av 3 tømmerstokker eksporteres ut av landet. Vi må legge til rette for økt foredling av naturressursene våre - som skog - og dermed oppnå økt industrialisering. Det kan gi økt verdiskaping og sysselsetting, og samtidig bidra til å løse den globale klimautfordringen. Vi står overfor store muligheter. For LO er dette en situasjon som krever handling både fra næringen selv, skogeiere og myndighetene.
FOREDLING GIR VEKST OG ARBEIDSPLASSER
Skognæringen er en av få komplette verdikjeder i Norge, men vi utnytter i dag mindre enn halvparten av tilveksten i skogene våre. Samtidig vet vi hvor mange ganger vi får igjen verdien av tømmerstokken ved å foredle den. Skogen har et potensiale for verdiskapning på minst 180 mrd. kroner per år, mer enn en tredobling fra nivået i 2012 på 43 mrd. Økt bruk av tre i bygg står for den største andelen av potensialet.
I januar 2015 leverte Skog 22-utvalget sin rapport til regjeringen. Siden har det kommet tre statsbudsjett, skogmeldingen, bioøkonomistrategien, ny regjeringsplattform og statsrådskifte. Resultatet så langt er en positiv økning på skogsbilveier, tømmer- kaier og biodrivstoff som lyspunktene. De fagre lovnadene fra valgkampen og regjer- ingserklæringen er plassert i skuffen. Det er opp til oss som mener skogen bør ta en større plass i vår økonomi å dytte regjeringen i en mer handlekraftig retning.
Skogen som ressurs er en viktig del av et fremtidsrettet og bærekraftig næringsliv, som vi har kompetanse og forutsetninger for å lykkes med. Men det krever helhetlig politikk med oppfølging av Skog22. Utvalgets anbefalinger omfattet sentrale områder som samferdsel, skogsdrift, forskning og innovasjon, kapital og eierskap, og byggebransjen. Mulighetene til økt verdiskaping og flere arbeidsplasser innen skogindustrien er til stede, men da er vi avhengig av å dra i samme retning. Skal vi lykkes må råvareeksporten snus til foredling og gjøre skog- og trenæringen til et strategisk satsingsområde. Da vil det bli flere arbeidsplasser og verdiskaping.
LANGSIKTIG INDUSTRIELT EIERSKAP
For å få opp industrialiseringen i næringen er det særlig behov for kapital. Norske skog- industribedrifter opererer i markeder med store muligheter
