- Begrepet barnepornografi brukes ikke lenger i norsk lov. Det forsvant ut med endringen i straffeloven i 2005, forklarer seniorrådgiver Lisa Øyen Fjøsna ved Seksjon for strategisk analyse i Kripos til Journalisten.
Seniorrådgiveren viser til Straffelovens paragrafer 310 og 311 som omhandler fremvisning og fremstilling som seksualiserer barn.
For litt over et år siden skrev hun og kollega Bjørn-Erik Ludvigsen, som er politioverbetjent ved Seksjon for seksuallovbrudd, en kommentarartikkel hvor de gikk i rette med Høyesterett etter en dom hvor begrepet ble brukt ikke mindre enn 20 ganger i dommen.
- Begrepet bør rett og slett ikke brukes. Det bidrar til å legitimere overgripernes bruk av materialet. Heller burde mediene bruke dokumentasjon av overgrep mot barn. I Kripos bruker vi også begrepet «overgrepsmateriale».
Benyttes internasjonalt
I FNs barnekonvensjon omtales utnyttelse av barn «in pornographic performances and materials», men konvensjonen ble vedtatt i 1989 og er således snart 30 år gammel, påpeker Fjøsna.
Håkon Høydal. Arkivfoto: Martin Huseby Jensen
Håkon Høydal er journalist i VG og har i flere år avdekket folk som laster ned filmer og bilder som viser overgrep av barn. For to år siden publiserte VG dokumentaren «Nedlasterne». Tidligere i høst avslørte Høydal sammen med Einar Otto Stangvik og Natalie Remøe at australsk politi driftet et nettsted for pedofile hvor slikt materiale ble tilgjengeliggjort.
Under arbeidet med de to dokumentarene har kollegene sett noe av materialet. Mye av det grovt. Kollega Stangvik har fortalt til NRK Beta at han gikk på en smell etter arbeidet. Høydal forteller at de tidlig i arbeidet ble bevisstgjort av blant andre forskere og av politiet i bruken av begreper.
- Det handler om hvilket ståsted man tar. Begrepet «barnepornografi» tar ofte overgripernes synspunkt, mens med overgrepsmateriale blir det sett fra offerets ståsted. Ord er viktig, sier han.
Bevisst ordvalg
I sin tilnærming under intervjuene med nedlastere, var Høydal bevisst hvordan han formulerte seg. Han brukte sjelden betegnelsen overgrepsmateriale. Det var ikke planlagt, heller et resultat av situasjonen. For ham var det viktig at de ikke skulle oppleve ham som dømmende, men som en de kunne snakke med. Igjen ble ord viktige, selv om det var åpenbart at nedlasterne forstod at han ikke på noen måte støttet dem.
I de tilfellene overgrepsmateriale ble brukt kan han ikke huske at dem han konfronterte reagerte stort annerledes. I dag ville han nok kun brukt det begrepet, fordi det er blitt vanligere.
At rettsvesenet eller andre institusjoner bruker begreper fra en annen tid, mener journalisten at det uansett ikke burde påvirke medienes språkvalg.
- Vi må selv ta en avgjørelse om hva vi mener er riktig begrepsbruk. Media er ikke talerør for verken rettssystemet eller det offentlige. Vi må komme med vår egen stemme og skrive det vi mener er rett, poengterer Høydal.
NRK bruker ikke begrepet
I NRK forteller fungerende språksjef Ingvild Bryn at de lenge har jobbet med at begrepet ikke skal brukes. Hun forklarer at det for lenge siden gikk ut en melding til alle ansatte om at det ikke skal skje.
Ingvild Bryn. Foto: Ole Kaland/NRK
- Men NRK er kjempestort. Jeg skal ikke påstå at det aldri blir sagt barnepornografi i NRK. Vi skal snakke om at dette er overgrep og at det ikke handler om sex når det er snakk om barn. Det er ikke noe som heter sexbilder av barn, sier hun og legger til: - Barn og sex hører ikke sammen.
Hun understreker at det ikke betyr at det ikke vil skje igjen.
Den fungerende språksjefen har nylig sendt ut en annen instruks, om at NRK ikke skal bruke begrepet hevnpornografi. Ved å gjøre dette utsetter NRK de som har vært offer for at nakenbilder og sexbilder er kommet på aveie for nytt overgrep gjennom å trekke dem inn i pornobransjen.
- Først blir kvinnene utsatt for forsmådde eks-kjærester og så skal vi i tillegg gi dem belastningen ved å trekke dem inn i pornobransjen.
Kan ikke utraderes
Sammen med NRK er NTB ofte premissleverandør for mediespråket i og med at deres artikler benyttes i de fleste redigerte medier i Norge. Ifølge nyhetsredaktør Ole Kristian Bjellanes er begrepet brukt 21 ganger på to år. Han viser til at begrepet er brukt i FNs barnekonvensjon og at det fortsatt står i ordbøkene.
- Du kan ikke utradere ordet fra begrepsbruken, men NTB har allerede som hovedregel å karakterisere dette som overgrepsbilder og ikke barnepornografi, sier han til Journalisten.
Ole Kristian Bjellaanes. Arkivfoto: Angelica Hagen
- Det er mer presist, understreker han. Ved å bruke overgrep i beskrivelsen er det en tydeliggjøring av hva saken handler om. Redaksjonen kan også tydeliggjøre at det er snakk om straffbare handlinger.
I fjor brukte NTB begrepet åtte ganger, i sju tilfeller er det saker fra utlandet.
Det ligger også i kortene, sier nyhetsredaktøren, at mange av sakene som dukker opp i NTBs søk er direkte oversettelser av meldinger fra utenlandske nyhetsbyråer. Her benyttes ofte child pornography som i oversettelsen blir barnepornografi.
- Det vil kunne være situasjoner hvor begrepet faktisk er naturlig å bruke, men det er helt klart at dette skal beskrives som overgrep fordi det nettopp er det, sier han og legger til at det vil være langt færre treff med ordlyden i år. Null treff tør han ikke garantere, men de jobber med å bevisstgjøre om at hovedregelen er at det skal karakteriseres som overgrep.
Hva gjelder hevnporno mener han det er et veldig rart ord, som han heller ikke er spesielt glad i. Fordi det impliserer at en intim situasjon har noe med porno å gjøre, hvilket nyhetsredaktøren mener det ikke har.
- Det handler om at språket utvikler seg. Noe blir gjengse begrep og vanskelige å styre unna. Slik er språkets utvikling. Blir det allmenn akseptert, blir det ofte en norm.
Mest i titler
Å utradere begrepet synes om ikke umulig - så i hvert fall som et Sisyfos-arbeid. Et søk på Retriever viser oss at begrepet lever godt. Både i lokale og nasjonale medier. I fjor ble ordet brukt 440 ganger. Det er en nedgang på nesten 32 prosent fra året før, og 82 prosent færre treff enn for ti år siden.
I enkelte tilfeller i desember, som i Harstad Tidende, er begrepet benyttet kun på tittelplass. Dette mener flere av kildene vi har vært i dialog med ikke er unaturlig, fordi leserne da skjønner hva det handler om, og fordi de også forstår at det faktisk ikke handler om porno.
Kjell Rune Henriksen Foto: Frank R. Roksøy, Harstad Tidende
Ansvarlig redaktør Kjell Rune Henriksen i Harstad Tidende forteller at han gjennom et søk har fått treff på ordet i ti artikler skrevet de siste to årene. I all vesentlighet er det snakk om saker hvor redaksjonen refererer domsuttalelser eller representanter fra politi og påtalemyndighet, forklarer redaktøren i en e-post.
- I så måte bør også de nevnte instanser følge opp Kripos retningslinjer i forhold til denne begrepsbruken.
I dag har ikke Harstad Tidende retningslinjer for bruk av begrepet. Men det kommer nå som følge av dette intervjuet. Henriksen forteller at han er på linje med at begrepet ikke skal brukes. Ei heller på tittelplass.
Ingen av de andre kildene vi har snakket med har villet være kilden som argumenterer for begrepsbruken.
Illustrasjon
