Fagpressenytt

Lønnsomheten i en fjøsinvestering bestemmes av brøken verdiskaping/ressursbruk. Det betyr for eksempel at dersom det brukes mer ressurser på å hente ut den samme verdiskapingen, er lønnsomheten i praksis redusert. En heftig avkryssing av dyre ting fra ønskelista kan derfor føre til at ethvert prosjekt kan bli for dyrt til å gi lønnsomhet.

Kg melk investeringen kan deles på
Trenden er at både store og små besetninger i stor grad ønsker seg de samme tekniske løsningene. Men små og mellomstore besetninger har færre kg mjølk å dele investeringene og driftskostnadene på sammenliknet med større driftsenheter. Denne størrelsesfaktoren gir ofte noen konsekvenser som kan gå litt under radaren.
Til tross for at tilskuddssystemet i Norge utjevner en del ulikheter som beliggenhet og størrelse, så er det verdt å merke seg at mange effekter er uavhengig av politiske rammer, og egentlig til sist er en konsekvens av bondens egne valg.

Utvidelse drar opp kostnadene
Mange ønsker seg mye «ny teknikk», og prøver av hensyn til den omtalte brøken å få til stordriftsfordeler ved å tilpasse kvota til det en ønsker seg av løsninger. Verdiskapingen blir normalt større, men utfordringen er at en gjerne øker kostnadene mer enn inntektene fordi en for eksempel drar på seg økte kostnader til jord- og kvoteleie, som gjør at overskuddet av hver ekstra liter blir langt mindre enn overskuddet av grunnkvota. Betaler man ei krone literen for leie, har man ei krone mindre i overskudd per produsert liter. Om en står framfor en