Da havørn og kongeørn ble totalfredet mot slutten av 60-tallet, og de store rovdyrene ble fredet utover 70-tallet, oppstod behovet for erstatningsordninger. Fredningen førte til at dyreeiere ikke lenger kunne ta ut skadegjørende individer, og tap av dyr til rovvilt økte.
Advokatfirmaet Lund & Co DA har de siste årene bistått mange dyreeiere i saker om rovvilterstatning, både ved tap av husdyr og rein. I dag er erstatningsreglen inntatt naturmangfoldloven § 19: «Når husdyr og tamrein blir drept eller skadet av rovvilt, yter staten full erstatning for tapet (…).» Regelen er enkel, men virkeligheten er komplisert, og vår erfaring er at dyreeiere som har hatt store tap til rovvilt kun unntaksvis får dekket sine tap fullt ut.
Vilkårene for erstatning er fastsatt i erstatningsforskriften. Departementet har i tillegg fastsatt retningslinjer for praktisering av forskriften. Det skilles mellom tre situasjoner: 1) rovvilttap er påvist ved undersøkelse av gjenfunnet husdyr, 2) rovvilttap er sannsynliggjort ved oppfyllelse av faste kriterier og 3) rovvilttap ansees sannsynliggjort ved øvrige omstendigheter. Husdyr er i forskriften definert som sau, geit, storfe, og hest, samt noen typer brukshund. I de fleste tilfeller er det sau som tapes til rovvilt, og det er tap av sau som omtales i det følgende.
Rovvilttap er påvistForskriften § 6 gir krav på ersta
