Magma
12.12.2017
Lurer du på om gründere er mer risikovillige enn andre, eller på hva som skjer med oppstartsbedriften dersom gründeren dør? Denne artikkelen forteller om noen funn fra et større forskningsprosjekt om norske gründere. Artikler fra prosjektet har fått pressedekning i New York Times, Wall Street Journal og Science.
TELL ME WHY
Forskningsfeltet rundt entreprenørskap er større enn mange tror. Som en uformell test får søk på «entrepreneurship» i Google Scholar omtrent 1,2 millioner treff, betydelig flere enn for eksempel «physiotherapy», «psychoanalysis», «auditing» og «microeconomics», og omtrent like mange som «macroeconomics» og «taxation».
Hvorfor studere gründere? Entreprenørskap er essensielt for økonomisk vekst, og for å løse utfordringer knyttet til for eksempel miljøspørsmål ( jf. Elon Musk), fattigdom og utvikling (jf. mikrokreditt) og innovasjon (jf. Steve Jobs). For den enkelte er entreprenørskap en måte å realisere drømmen om å bli rik, eller - kanskje mer realistisk - å få en arbeidshverdag en har mer kontroll over.
Gjennom noen år har jeg ledet et forskningsprosjekt som har forsøkt å besvare spørsmål innen entreprenørskap ved å bruke norske registerdata - data som fanger hele den norske populasjonen av individer og bedrifter. I denne artikkelen forteller jeg om funn fra prosjektet. I stedet for tørre akademiske overskrifter bruker jeg titler på Beatles-låter som overskrifter. Tittelen på artikkelen kommer også fra en (heller ukjent) Beatles-låt. Lenke til artiklene her: https://sites.google.com/site/ hanshvide/
FREE AS A BIRD
Større bedrifter mister oftere ansatte med verdifulle ideer som forlater bedriften og starter opp eget selskap, enn det små bedrifter gjør.
Min interesse for entreprenørskap startet med et ønske om å forstå hvorfor etablerte bedrifter lar medarbeidere med gode ideer slutte og starte opp selskap som gjør suksess. En skulle tro at bedriftene velger å kompensere medarbeiderne tilstrekkelig til at de velger å forbli ansatt, gjerne med tilhørende større jobbsikkerhet og mindre risiko, heller enn å la dem gå.
Hvide (2009) foreslår en teoretisk modell for å forstå hvorfor gode ideer forsvinner ut av etablerte bedrifter. Hovedingrediensen er såkalt privat informasjon på medarbeidernes side: De med gode ideer ønsker ikke nødvendigvis å avsløre for arbeidsgiver hva disse er (i så fall kan forhandlingsposisjonen bli ødelagt), og på grunn av slik «privat» informasjon vil en viss andel av medarbeidere med gode ideer forlate bedriften. Slik privat informasjon antas å være større i større bedrifter, og en får den empiriske prediksjonen at gründere med bakgrunn fra større bedrifter vil ha mer suksess enn gründere som utgår fra mindre bedrifter (selvsagt kontrollert for utdannelse med mere). Hvide (2009) bruker norske data og finner støtte for denne hypote-sen. Hvide & Kristiansen (2012) utvikler det teoretiske argumentet videre.
Nå, noen år etter at denne artikkelen er publisert, virker både den teoretiske modellen og dataene interessante, men den empiriske testen av teorien svakere. Det kan være mange grunner til at store bedrifter gir opphav til bedre gründere, og dataene har ikke eksogen variasjon eller detaljer om mekanismer.
BABY, YOU'RE A RICH MAN
En tenker ofte at gründere ville gjort det enda bedre dersom de hadde hatt nok finansielle ressurser. Det viser seg imidlertid at de med størst personlig formue gjør det dårligere som gründere enn de med mindre formue.
Hvis gründere har begrenset tilgang til midler og ekstern kreditt, kan en forvente at de innledningsvis vil operere i for liten skala. Tenk for eksempel på et nytt drosjeselskap: Med få drosjer er det vanskelig å drive effektivt og konkurrere mot etablerte aktører. Ut fra denne mekanismen skulle en forvente at gründere med større personlig formue bør gjøre det bedre enn dem med mindre personlig formue. Hvide & Møen (2010) tester denne hypotesen med norske data.
Den prikkede linjen i figur 1 angir størrelsen til oppstartsbedriften i det første året, målt i regnskapsførte eiendeler. Som forventet er denne økende i personlig formue til gründeren. Den heltrukne linjen angir forholdet mellom personlig formue og lønnsomhet til oppstartsbedriften, målt med OROA (driftsresultat delt på bokført verdi av eiendeler). OROA øker med omtrent 8 prosentpoeng fra den 10. til 75. persentil av formue
Gå til medietForskningsfeltet rundt entreprenørskap er større enn mange tror. Som en uformell test får søk på «entrepreneurship» i Google Scholar omtrent 1,2 millioner treff, betydelig flere enn for eksempel «physiotherapy», «psychoanalysis», «auditing» og «microeconomics», og omtrent like mange som «macroeconomics» og «taxation».
Hvorfor studere gründere? Entreprenørskap er essensielt for økonomisk vekst, og for å løse utfordringer knyttet til for eksempel miljøspørsmål ( jf. Elon Musk), fattigdom og utvikling (jf. mikrokreditt) og innovasjon (jf. Steve Jobs). For den enkelte er entreprenørskap en måte å realisere drømmen om å bli rik, eller - kanskje mer realistisk - å få en arbeidshverdag en har mer kontroll over.
Gjennom noen år har jeg ledet et forskningsprosjekt som har forsøkt å besvare spørsmål innen entreprenørskap ved å bruke norske registerdata - data som fanger hele den norske populasjonen av individer og bedrifter. I denne artikkelen forteller jeg om funn fra prosjektet. I stedet for tørre akademiske overskrifter bruker jeg titler på Beatles-låter som overskrifter. Tittelen på artikkelen kommer også fra en (heller ukjent) Beatles-låt. Lenke til artiklene her: https://sites.google.com/site/ hanshvide/
FREE AS A BIRD
Større bedrifter mister oftere ansatte med verdifulle ideer som forlater bedriften og starter opp eget selskap, enn det små bedrifter gjør.
Min interesse for entreprenørskap startet med et ønske om å forstå hvorfor etablerte bedrifter lar medarbeidere med gode ideer slutte og starte opp selskap som gjør suksess. En skulle tro at bedriftene velger å kompensere medarbeiderne tilstrekkelig til at de velger å forbli ansatt, gjerne med tilhørende større jobbsikkerhet og mindre risiko, heller enn å la dem gå.
Hvide (2009) foreslår en teoretisk modell for å forstå hvorfor gode ideer forsvinner ut av etablerte bedrifter. Hovedingrediensen er såkalt privat informasjon på medarbeidernes side: De med gode ideer ønsker ikke nødvendigvis å avsløre for arbeidsgiver hva disse er (i så fall kan forhandlingsposisjonen bli ødelagt), og på grunn av slik «privat» informasjon vil en viss andel av medarbeidere med gode ideer forlate bedriften. Slik privat informasjon antas å være større i større bedrifter, og en får den empiriske prediksjonen at gründere med bakgrunn fra større bedrifter vil ha mer suksess enn gründere som utgår fra mindre bedrifter (selvsagt kontrollert for utdannelse med mere). Hvide (2009) bruker norske data og finner støtte for denne hypote-sen. Hvide & Kristiansen (2012) utvikler det teoretiske argumentet videre.
Nå, noen år etter at denne artikkelen er publisert, virker både den teoretiske modellen og dataene interessante, men den empiriske testen av teorien svakere. Det kan være mange grunner til at store bedrifter gir opphav til bedre gründere, og dataene har ikke eksogen variasjon eller detaljer om mekanismer.
BABY, YOU'RE A RICH MAN
En tenker ofte at gründere ville gjort det enda bedre dersom de hadde hatt nok finansielle ressurser. Det viser seg imidlertid at de med størst personlig formue gjør det dårligere som gründere enn de med mindre formue.
Hvis gründere har begrenset tilgang til midler og ekstern kreditt, kan en forvente at de innledningsvis vil operere i for liten skala. Tenk for eksempel på et nytt drosjeselskap: Med få drosjer er det vanskelig å drive effektivt og konkurrere mot etablerte aktører. Ut fra denne mekanismen skulle en forvente at gründere med større personlig formue bør gjøre det bedre enn dem med mindre personlig formue. Hvide & Møen (2010) tester denne hypotesen med norske data.
Den prikkede linjen i figur 1 angir størrelsen til oppstartsbedriften i det første året, målt i regnskapsførte eiendeler. Som forventet er denne økende i personlig formue til gründeren. Den heltrukne linjen angir forholdet mellom personlig formue og lønnsomhet til oppstartsbedriften, målt med OROA (driftsresultat delt på bokført verdi av eiendeler). OROA øker med omtrent 8 prosentpoeng fra den 10. til 75. persentil av formue
