Men kanskje noe kan skje hvis vi er mange nok som gjør gode ting?
Vi tar for oss hvordan vi mennesker kan bli bedre versjoner av oss selv. En av videnskab.dks lesere, Jill Enquist, har nemlig en idé om at det er der alt starter.
Gode råd for å bli et bedre menneske (1)
1. Les stor litteratur - I litteraturens verden blir du utfordret til å forholde deg til viktige spørsmål om livet som rekker utover deg selv. Gjennom hovedpersonen i en fortelling blir du for eksempel tvunget til å forholde deg til en annen person og se verden gjennom hans eller hennes øyne.
2. Omgi deg med kunst - Kunst har til alle tider vært en måte for mennesker å nå utover oss selv. Gjennom kunst kan man la seg utfordre og overraske.
Kilde: Brian Degn Mårtensson
«Jeg ser at videnskab.dk har temasider om å redde verden. Det vil jeg gjerne være med på! Hvordan redder jeg verden hvis jeg gjerne vil starte med meg selv. Altså: Hvordan blir jeg et bedre menneske?» skriver Jill i en e-post.
Det moralske er fylt av paradokser
Ifølge den kristne tradisjonen er vi mennesker faktisk forpliktet til å leve et liv som kommer andre til gode.
Det er imidlertid ikke alltid så enkelt å finne ut hva «det gode» er, påpeker filosof Brian Degn Mårtensson, som blant annet forsker på etikk og dannelse ved Avdeling for Teologi ved Aarhus Universitet i Danmark.
- Hvis vi snakker det moralsk riktige, er det en rekke paradokser som gjør det vanskelig å gi en presis anvisning, sier Mårtensson. Han trekker fram to eksempler:
Forestill deg at du skal redde noen mennesker i nød i en båt. Du kan ikke redde alle. Hvordan velger du hvem som skal reddes?
Selv om du gjør noe godt, vil du samtidig gjøre noe som ikke er godt.
Noe som er bra på kort sikt, er ikke alltid det på lang sikt. Et karikert eksempel er hvis du gir barna dine masse gaver og ikke har råd til mat på slutten av måneden.
Vær mot andre som du ønsker de skal være mot deg
Poenget, mener Mårtensson, er at det ikke finnes noen enkel bruksanvisning for det moralsk riktige. Men flere filosofer har forsøkt.
Det gjelder for eksempel den tyske filosofen Immanuel Kant, som i 1785 formulerte to prinsipper for menneskelig handling i et av etikkens hovedverker, «Grunnlegging av moralens metafysikk».
Prinsippene blir kalt «kategoriske imperativer» - det vil si allmenngyldige lover - og lyder:
1. «Du skal handle slik at din viljes grunnsetning til enhver tid også kan gjelde som prinsipp for allmenngyldig lov.»
2. «Du skal handle slik at menneskeheten i din egen person og i enhver annen person aldri bare behandles som middel, men alltid i tillegg som mål.»
Litt forenklet: Vær mot andre som du ønsker at de skal være mot deg.
- Men en slik definisjon er fortsatt så generell at man må vurdere om hver enkelt handling er riktig eller gal, sier Brian Degn Mårtensson.
Du er ikke så viktig
Det handler først og fremst om å se ut over seg selv, mener Mårtensson.
Det vil si å tro på at det er noe som er viktigere enn en selv og vise det gjennom handlingene dine. Det kan være
