Bondebladet
15.02.2024
Ifølge Landbruksdirektoratet kan solceller på dyrkamark eller i skog redusere matproduksjonen og øke klimagassutslippene.
Mange grunneiere har fått henvendelser fra kraftselskap som vil plassere solceller på jorda eller i skogen deres. Avhengig av kontrakten kandet være lønnsomt, men det kan også øke utslippene av klimagasser og redusere norsk matproduksjon. Det viser en utredning fra Landbruksdirektoratet.
Stortinget har vedtatt at vi skal øke produksjonen av strøm fra sol til 8 TWh, men hvis disse solcellene plasseres på dyrkamark eller i skog blir det vanskeligere å nå andre mål Stortinget har satt. Direktoratet advarer blant annet mot at bønder nydyrker areal for få kombinert det med solceller.
- Vil ikke nydyrking gi mer matproduksjon enn å ikke nydyrke,selvomdetogsåblirsolceller?
- Vi har rikelig med beiteressurser i utmark og innmark, og spørsmålet blir om ikke disse ressursene bør utnyttes først, altså i stedet for å nydyrke. I tillegg er nydyrkingsressursen begrenset, slik at det er viktig å økonomisere med denne ressursen. Det blir viktig å unngå at landbrukets sektorregelverk brukes til å foreta arealinngrep for å berede grunnen for et solkraftanlegg, svarer Aud-Ingrid Krefting, sjef for seksjon arealforvaltning i Landbruksdirektoratet.
De mener det også kan føre til at bønder velger en mer ekstensiv drift.
I utredningen står det: Skal man satse på utbygging på såkalte «grå arealer», for eksempel grustak, parkeringsplasserogandrenedbygdenæringsarealer?Ellerkansolcelleneplasseresiskogområdereller på jordbruksjord?
Strøm og mat
Krefting sier det bare er jordbruksformål s
Gå til medietStortinget har vedtatt at vi skal øke produksjonen av strøm fra sol til 8 TWh, men hvis disse solcellene plasseres på dyrkamark eller i skog blir det vanskeligere å nå andre mål Stortinget har satt. Direktoratet advarer blant annet mot at bønder nydyrker areal for få kombinert det med solceller.
- Vil ikke nydyrking gi mer matproduksjon enn å ikke nydyrke,selvomdetogsåblirsolceller?
- Vi har rikelig med beiteressurser i utmark og innmark, og spørsmålet blir om ikke disse ressursene bør utnyttes først, altså i stedet for å nydyrke. I tillegg er nydyrkingsressursen begrenset, slik at det er viktig å økonomisere med denne ressursen. Det blir viktig å unngå at landbrukets sektorregelverk brukes til å foreta arealinngrep for å berede grunnen for et solkraftanlegg, svarer Aud-Ingrid Krefting, sjef for seksjon arealforvaltning i Landbruksdirektoratet.
De mener det også kan føre til at bønder velger en mer ekstensiv drift.
I utredningen står det: Skal man satse på utbygging på såkalte «grå arealer», for eksempel grustak, parkeringsplasserogandrenedbygdenæringsarealer?Ellerkansolcelleneplasseresiskogområdereller på jordbruksjord?
Strøm og mat
Krefting sier det bare er jordbruksformål s
