Neste år er det nemlig 50 år siden bestefaren, Erling Rognerud, var med å importere 25 drektige charolaiskviger. Kvigene kom flybårne fra Frankrike til Fornebu.
- De var fem bønder som gikk sammen om å importere fem reinrasa charolaiskviger hver. Sammen leide de en gård i Nord-Trøndelag, der dyra skulle stå i karantene i to år, forteller Rognerud.
Under den første kalvinga bodde bestefaren på gården stort sett hele tida, og ikke før det hadde gått nesten to år, fikk han og de andre bøndene ta dyra med hjem. Siden en av deltakerne ville trekke seg, endte Rognerud med å kjøpe ti av de drektige kvigene.
- Det var en veldig krevende investering for gården den gangen. Nå er vi de siste av de fem som fremdeles driver.
FRAMSKYNDET OVERTAKELSEMange vil nok kjenne igjen navnet Erling Rognerud som en av pionerene og drivkreftene i det norske charolaismiljøet. Allerede i 1965 begynte han å krysse inn charolais i melkekubesetninga. Siden den gang har det blitt avlet fram mange generasjoner charolais på Lunna gård.
Da han var 29 år, overtok Olav Rognerud stafettpinnen etter sin far, Hans, som da hadde drevet gården i et kvart århundre. Som så mange andre framskyndet de overdragelsen på grunn av nye skatteregler, da Solberg sin nye regjering avløste Stoltenberg.
- Det var planen at jeg skulle overta ganske snart, men de nye reglene gjorde at overdragelsen skjedde litt raskere enn vi hadde tenkt. Far fylte 62 år i 2014, så det passet oss egentlig ganske bra, forteller han.
GIKK FOR FJØS MED TALLEI løpet av de fire årene som har gått siden overdragelsen, har det skjedd mye på Lunna gård. Den gamle plansiloen og leskuret som bestefaren bygde, huser ikke lenger dyr. Det første prosjektet var å bygge om gammellåven. Deretter satte 33-åringen i gang med å planlegge det nye fjøset, som sto ferdig i fjor. I det nye fjøset har han plass til 80 mordyr, mens han har ungdyr og kviger, samt okser til framfôring, i gammellåven.
- Det har vært på tale å bygge nytt fjøs i mange år, men da jeg tok
