Slike hendelser har gitt opphav til flere alvorlige sykdommer. Mange forskere tror at denne typen smitteoverføring også kan bli starten på den neste pandemien.
Den neste store epidemien kalles noen gjerne for «sykdom X». Forskere bak en artikkel tror det vil dreie seg om et sterkt virulent RNA-virus som overføres via zoonose.
Har vi blitt mer eller mindre sårbare for smitte fra dyr? Og hva slags smittestoff er det som kan bli opphavet til nye store epidemier fremover?
Kan være ekstra farlige
- Det eneste som driver virus er å få spredd genene sine, sier biolog Tone Fredsvik Gregers, førstelektor ved Universitetet i Oslo, til forskning.no.
- Virus må inn i vertens celler og overta prosessene der for å klare å lage virusavkom.
Det finnes virus for omtrent alt levende på jorden. Hvert virus har sine spesielle preferanser. Influensavirus og det nye koronaviruset trenger seg inn i lungecellene til mennesker.
- Mange virus har utviklet seg sammen med vertene sine. Viruset har ikke noen egen vilje, selvfølgelig, men det er ofte en stor ulempe for viruset hvis det gjør så stor skade at verten dør. Da får de ikke spredd seg videre så lett, forteller Gregers.
Noen ganger endres arvestoffet i virus fra dyr slik at de kan begynne å angripe menneskeceller.
- Det er en kjempesuksess for viruset. For det er ingen andre dyr som beveger seg så mye som det vi mennesker gjør. Det ser vi blant annet nå, sier Gregers.
Virus som infiserer lungene og luftveiene våre har også en spesiell fordel.
- Da er det kort vei ut igjen. Vi hoster, nyser og puster, og virusene blir med ut.
Men nye virus har ikke tilpasset seg mennesker. De kan lettere ende med å gjøre stor skade. Smittestoffet er også helt nytt for immunsystemet vårt. Det kan gi en voldsom immunreaksjon.
Derfor kan virus som oppstår via zoonose være ekstra farlige.
Influensa blandet med gener fra dyrevirus
Influensaviruset er spesielt. Det står bak fire pandemier bare de siste hundre årene.
Spanskesyken i 1918 var den verste. Over 50 millioner mennesker døde. Senere kom Asiasyken i 1957, Hong Kong-syken i 1968, og svineinfluensa-pandemien i 2009.
Influensaviruset er ustabilt, det muterer og endrer seg litt hele tiden. Derfor må det lages nye vaksiner mot influensa hvert år.
Det er influensa type A som har potensiale til å lage pandemier. Denne typen finnes også hos andre dyr, særlig ville fugler. Hvis disse blandes sammen kan det bli en farlig miks.
- Arvematerialet til influensavirusene er delt opp i biter, sier Gregers.
Dette skiller influensavirus fra andre virus. De kan nemlig lettere bytte om på genbitene.
- Hvis man er så uheldig og har blitt infisert av et humant virus og et grisevirus, så kan disse i samme celle bytte genbiter slik at de endrer seg. Plutselig har du et nytt virus.
Det er ikke helt usannsynlig at et lignende virus som skapte spanskesyken kan opptre igjen, sier Gregers. Mye tyder på at den dødelige influensaen var blandet med gener fra fugleinfluensa.
Høyst sannsynlig var den voldsomme epidemien et resultat av at viruset hadde noen sykdomsfremkallende faktorer som tidligere var ukjent. Det sier Bjørn G. Iversen, overlege ved Folkehelseinstituttet.
- Det var lenge siden den typen influensavirus hadde sirkulert. Store deler av verdens befolkning var mottakelige, kanskje med unntak av de eldste. Immunforsvaret responderte voldsomt på viruset. Folk ble både syke av viruset men også av immunresponsen i kroppen. I tillegg fikk mange sekundære, bakterielle infeksjoner, sier han.
(Foto: Mark Agnor / Shutterstock / NTB scanpix)
Ikke bare virus
Det er ikke bare virus som kan smitte mellom dyr og mennesker. Begrepet zoonoser brukes o
