AddToAny

SMÅ VASSDRAG FORSVINNER I DET STILLE

SMÅ VASSDRAG FORSVINNER I DET STILLE
Små kraftverk i vassdrag og bekker gir fornybar energi og skulle være vekstnæring for bønder og investorer. DNT og naturvernorganisasjonene mener mange av inngrepene har vært unødvendige og medført tap av uvurderlige naturverdier.
Ikke noe land i Europa har så variert og rik vassdragsnatur

som Norge. Vannkraften var

med på å legge grunnlaget for industri- og velstandsut

viklingen. Men det har hatt sin pris: Ifølge Miljødirektoratet er vel 70 prosent av landets største vassdrag berørt av kraftutbygging i løpet av de

siste 100 årene, og sju av ti fosser er lagt i rør.

- Summen av små og store inngrep

er en trussel mot naturmangfoldet og

opplevelsen av uberørt natur. Når jeg

skal på tur, sjekker jeg atlas.nve.no og leter etter områder uten inngrep. Det blir vanskeligere og vanskeligere.

Intakte vassdrag fra fjell til fjord fins

nesten ikke lenger, sier Oddvin Lund,

fagsjef naturforvaltning i DNT.



LITEN KLIMAGEVINST

På 2000-tallet innledet Olje- og energidepartementet det som kan kalles

småkraftepoken, etter at Jens Stoltenberg i 2001 erklærte at de store vannkraftutbyggingene s tid var over.

- Politisk var det et ønske om å satse på småkraft, både for ny fornybarproduksjon og for lokal sysselsetting, bosetting og næringsutvikling, sier Rune Flatby, direktør i konsesjonsavdelingen i Norges Vassdrag- og Energidirektorat (NVE). NVE kartla småkraftpotensialet i landet i 2004,

og presenterte funnene med tett i tett

av prikker på et Norgeskart - det såkalte «tyttebærkartet». Det resulterte

i en bonanza for småkraftbransjen, og et par tusen konsesjonssøknader fra grunneiere og småkraftselskap i hele

Norge. I dag produseres energi ved

1208 små vannkraftverk.

- Hvor stor klimagevinst er det i utbyggingen av småkraft?

- De er et supplement til den totale fornybarproduksjonen og bidrar

til å redusere fossile utslipp, forklarer

Flatby. - Norge har mange gode fornybarressurser. Det vil hele tiden være en avveiing hvor mye av norsk natur

vi skal bruke for klima og det grønne skiftet.



TAP FOR MENNESKEHETEN

- Utbyggerne støvsugde landet og søkte om utbygging der det kunne tenkes å være noe kraft å hente. De

gode prosjektene med tanke på ener

giutbytte er bygget ut for lenge siden. Småkraftverkene som bygges ut i

dag gir marginal effekt sett opp mot naturødeleggelsene de fører til, sier

Oddvin Lund i DNT. - En ting er vannet som forsvinner, i tillegg kommer inngrep som veier og rørgater.

Han får støtte fra Christian Steel, generalsekretær i Samarbeidsrådet for biologisk mangfold (Sabima). Han mener at småkraftutbyggingen i Norge de siste årene har vært et systematisk angrep mot en helt særegen og sjelden naturtype:

- Trange, bratte elvejuv og fosser i små og mellomstore vassdrag, mange av dem utilgjengelige og dår

lig undersøkt. Her lever mose- og

lavarter som gjennom tusenvis av år har tilpasset seg det fuktige miljøet. Vi aner ikke hvilke konsekvenser tap av dem har for menneskehe

ten. I tillegg er elvene gyte- og leveområdet til laks, ørret, ål og mange andre fiskeslag, samt den viktige elvemuslingen. I flere lokaliteter har fossekallen forsvunnet, sier Steel. - Problemet med klimaargumentet er at fornybarenergien som produseres sjelden kommer i stedet for, men i tillegg til fossil energi. Dermed blir det prisfall på kraft, og økt forbruk.



SELGER TIL UTLANDET

Prisene på kraft har den siste tiden vært så lave at mange av utbyggerne frykter å gå konkurs. Derfor har flere solgt småkraftverk til utenlandske kraftinvestorer s
Gå til mediet

Flere saker fra Fjell og Vidde

Roald Amundsen og Sonja Henie kom hit for å trene. Turfolket og kiterne for å nyte. Nå kommer yogafolket for å meditere. Hva er greia med Finse?
Fjell og Vidde 05.12.2023
Store skiopplevelser med små barn.
Fjell og Vidde 05.12.2023
På Biri, midt i hjertet av langrenns-Norge, ligger fabrikken til Madshus. De har produsert langrennski siden 1906, og er verdens eldste skimerke. Hos Madshus finner du mennesker som lever for skisporten, som er proppfulle av kunnskap og ideer. Lidenskap og høyteknologi, håndverk og laserpresisjon går hånd i hånd.
Fjell og Vidde 05.12.2023
DNT jobber for å få enda flere ut i naturen. Men bruken må skje på naturens premisser og med hensyn til lokale og andre interesser.
Fjell og Vidde 05.12.2023
Tre dikt om naturen. Av nobelprisvinnaren Jon Fosse.
Fjell og Vidde 05.12.2023

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

magazines-image

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batmagasinet bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten gravplassen handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalisten juristkontakt khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport Kontekst lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sykepleien synkron tannhelsesekreteren Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt