SKOG
08.11.2016
Når folk blir spurt om hva slags skogbilde de foretrekker å møte på tur, kommer vill og uberørt natur høyt opp på lista. Men teori og praksis er som kjent to forskjellige ting. I virkelighetens verden går vi tur på grusveiene.
Det er tirsdag formiddag, høstferie og blå himmel. Ved Rustadsaga sportsstue i utkanten av Østmarka i Oslo øker strømmen av folk ettersom sola får tak denne kjølige oktoberdagen. Barnefamilier, pensjonister i flokk med og uten gåstaver, syklister og joggere og damer med barnevogn. For noen er det nok med den lille kilometeren fra parkeringsplassen og inn til kanelbollene på Rustadsaga. Andre skal på langtur med sekk og sovepose.
- Dette stedet viser i grunnen hele spekteret av tilrettelegging man kan finne i en bynær skog, mener Vegard Gundersen, seniorforsker ved Norsk institutt for naturforskning (NINA) i Lillehammer. - Her har vi alt fra idretts- og skianlegg og en bred og skiltet vei inn til sportsstua, via skogsbilveier og merkede stier til små tråkk og uberørt natur inne i Østmarka naturreservat.
GUNDERSEN HAR FORSKET på norsk friluftsliv, folks bruk av skog og planlegging for friluftsliv, i flere år. Nylig publiserte han og kollega Odd Inge Vistad en studie om hva slags tilrettelegging, i form av vei- og stinett, som folk ønsker i skog.
- I studien viste vi blant annet folk bilder av forskjellig tilrettelegging i skog, fra brede skogsbilveier til smale stier, og ba dem om å rangere hvor godt de ville like å møte dette i skogen. Dette sammenliknet vi med automatiske tellinger av folks faktiske bruk av gang- og sykkelveier, skogsbilveier og små og store stier i skogen, forteller Gundersen.
Resultatet av spørreundersøkelsen var at bilder av enkle, smale stier i skogen fikk høyest score, mens brede grusveier beregnet for tømmertransport kom dårligst ut. Å møte mange andre mennesker på turen, enten det var gående, syklende eller folk til hest, var heller ikke så populært blant de spurte.
Tellingene viste derimot at den faktiske tra
Gå til mediet- Dette stedet viser i grunnen hele spekteret av tilrettelegging man kan finne i en bynær skog, mener Vegard Gundersen, seniorforsker ved Norsk institutt for naturforskning (NINA) i Lillehammer. - Her har vi alt fra idretts- og skianlegg og en bred og skiltet vei inn til sportsstua, via skogsbilveier og merkede stier til små tråkk og uberørt natur inne i Østmarka naturreservat.
GUNDERSEN HAR FORSKET på norsk friluftsliv, folks bruk av skog og planlegging for friluftsliv, i flere år. Nylig publiserte han og kollega Odd Inge Vistad en studie om hva slags tilrettelegging, i form av vei- og stinett, som folk ønsker i skog.
- I studien viste vi blant annet folk bilder av forskjellig tilrettelegging i skog, fra brede skogsbilveier til smale stier, og ba dem om å rangere hvor godt de ville like å møte dette i skogen. Dette sammenliknet vi med automatiske tellinger av folks faktiske bruk av gang- og sykkelveier, skogsbilveier og små og store stier i skogen, forteller Gundersen.
Resultatet av spørreundersøkelsen var at bilder av enkle, smale stier i skogen fikk høyest score, mens brede grusveier beregnet for tømmertransport kom dårligst ut. Å møte mange andre mennesker på turen, enten det var gående, syklende eller folk til hest, var heller ikke så populært blant de spurte.
Tellingene viste derimot at den faktiske tra
