LO-Aktuelt
30.08.2017
De økende forskjellene i Norge handler om mye mer enn formueskatt. Skatt og diskusjoner om tall og statistikk har fått for stor plass i valgkampen, innrømmer politikerne.
- Stortingsvalget må bli et generaloppgjør med forskjells-Norge, varslet SVs leder Audun Lysbakken i god tid før valgkampen i det hele tatt hadde startet.
I dag innrømmer han og hans politiske med- og motstandere at de økende forskjellene i Norge har fått for liten plass og i for liten grad handlet om årsakene og tiltakene som må til for å hindre at utviklingen fortsetter. Den har også i for liten grad handlet om menneskene som kjenner forskjellene på kroppen.
Det viser svarene LO-Aktuelt har innhentet fra de politiske partiene om «forskjells-Norge».
Debatten om formueskatt, spesielt mellom Arbeiderpartiet og Høyre, har fått for mye plass, mener politikerne - også i de to partiene som har frontet debatten. De skulle gjerne klart å løfte diskusjonene om skole, oppvekst, velferd, arbeidslivet - ja, alle debattene om hvor innsatsen mot ulikhet må settes inn.
Fortsatt skatteprat
Partiene har til felles at de er bekymret for økende forskjeller mellom folk i Norge. Partiene har også til felles at de mener det må føres en politikk som motvirker ulikheter. De er imidlertid ikke helt enige om hvilken politikk som er den beste medisinen. For mange ligger svarene fortsatt i skatte- og avgiftspolitikken, selv om det ikke bare handler om det.
- Vi har all grunn til å jobbe for at Norge skal være et samfunn med små forskjeller. MDG mener det krever en endret skatte- og avgiftspolitikk med mer omfordeling, mindre skatt på arbeid og mer på forbruk og kapital, sier Rasmus Hansson, nasjonal talsperson for Miljøpartiet De Grønne.
- De store og langsiktige utfordringene knyttet til Norges fremtidige velferd og hvordan forskjeller skal bekjempes i tiden etter oljen, drukner ofte i kortsynt krangling om små forandringer i skattesatsen. Vi savner en mer visjonær debatt om ulikhet og omstilling som tar inn over seg at vi ikke lengre kan basere vår velferd på utvinning av fossil energi og konsum, sier Hansson.
Ålreit å være rik
Selv om opposisjonen beskylder dagens regjering fo
Les opprinnelig artikkelI dag innrømmer han og hans politiske med- og motstandere at de økende forskjellene i Norge har fått for liten plass og i for liten grad handlet om årsakene og tiltakene som må til for å hindre at utviklingen fortsetter. Den har også i for liten grad handlet om menneskene som kjenner forskjellene på kroppen.
Det viser svarene LO-Aktuelt har innhentet fra de politiske partiene om «forskjells-Norge».
Debatten om formueskatt, spesielt mellom Arbeiderpartiet og Høyre, har fått for mye plass, mener politikerne - også i de to partiene som har frontet debatten. De skulle gjerne klart å løfte diskusjonene om skole, oppvekst, velferd, arbeidslivet - ja, alle debattene om hvor innsatsen mot ulikhet må settes inn.
Fortsatt skatteprat
Partiene har til felles at de er bekymret for økende forskjeller mellom folk i Norge. Partiene har også til felles at de mener det må føres en politikk som motvirker ulikheter. De er imidlertid ikke helt enige om hvilken politikk som er den beste medisinen. For mange ligger svarene fortsatt i skatte- og avgiftspolitikken, selv om det ikke bare handler om det.
- Vi har all grunn til å jobbe for at Norge skal være et samfunn med små forskjeller. MDG mener det krever en endret skatte- og avgiftspolitikk med mer omfordeling, mindre skatt på arbeid og mer på forbruk og kapital, sier Rasmus Hansson, nasjonal talsperson for Miljøpartiet De Grønne.
- De store og langsiktige utfordringene knyttet til Norges fremtidige velferd og hvordan forskjeller skal bekjempes i tiden etter oljen, drukner ofte i kortsynt krangling om små forandringer i skattesatsen. Vi savner en mer visjonær debatt om ulikhet og omstilling som tar inn over seg at vi ikke lengre kan basere vår velferd på utvinning av fossil energi og konsum, sier Hansson.
Ålreit å være rik
Selv om opposisjonen beskylder dagens regjering fo
