- Om man forklarer premissene til kilden på forhånd, blir man mer avslappa i situasjonen. Det gjelder både for den jeg fotograferer og for meg selv.
Vi har bedt to fotojournalister om deres beste tips for å ta gode fotojournalistiske bilder. For mange skrivende journalister som tar bilder til egne saker selv, kan det fort bli til et par knips mot slutten av intervjuet.
Men enten du er sommervikar og helt fersk i redaksjonen, dreven journalist med mange års erfaring, eller kanskje til og med jobber som fotograf selv, kan det være gode råd å hente for å ta bedre bilder.
Les deres beste tips oppsummert i slutten av saken.
Å fange alt i samme bilde
Mæhlum jobber som frilansfotograf i Tromsø, hvor hun har levert til nasjonal ukepresse, dagspresse og fagblader i en årrekke. Ofte drar hun ut på jobber alene, da mange av journalistene sitter i Oslo.
Frilansfotograf Ingun Mæhlum har base i Tromsø. Foto: Kristine Lindebø
Særlig da prøver hun å ha en dialog med kildene om fotograferinga på forhånd, og å komme litt tidligere enn dem, for å se seg ut noen steder som kan egne seg til portretter.
- Det er greit å virke som man har et mål og ei mening med det man gjør - å innbille dem om at en har peiling, sier Mæhlum.
JOURNALISTENS SOMMERSKOLE
Med mange avlyste konferanser og festivaler i 2020, har det for mange vært mindre faglig påfyll.
Vi gir deg «Journalistens sommerskole» med enkle tips og råd til hvordan du kan utvikle deg faglig i løpet av sommeren.
Første del: Slik tar du bedre bilder
Når det gjelder reportasjebilder tror hun de potensielt kan bli bedre hvis man ikke tenker at man har mange bilder til rådighet - slik det ofte var på den tida det kun fantes papiraviser.
- Da hadde man ikke bildeserier på nett, og måtte prøve å fortelle essensen i hele saken med bare ett bilde. Det er vanskelig, men også en morsom måte å jobbe på, og veldig skjerpende.
Bli med på noe som skjer
Fotojournalist Adrian Nielsen prøver så langt det går å ta bilder der det skjer noe, gjerne noe som forteller noe om saken bildene er til - selv om bilder av personer som står rett opp og ned også kan være interessant. Men kanskje ikke hver gang.
- Om man først skal fortelle noe, bør man ha noen faste rammer. Det har man jo som regel i journalistikken. Du har mest sannsynlig funnet en case - et eller flere mennesker som kan representere det du skriver om. Så spør dem: «Er det noe som skjer? Hva skal du i dag?».
Til vanlig er Nielsen frilanser med flest jobber for fagpressen. I sommer er han vikar i Vårt Land.
- Bildet er jo det første som drar leseren inn i saken. Et godt bilde er et som forteller noe og får deg til å føle noe samtidig, sier fotojournalisten.
Visuell adjektivhistorie
Skal du fotografere et sted, men ikke aner hvor du skal begynne eller hva du egentlig bør ta bilder av, foreslår Nielsen å tenke på en gammel lek fra barndommen:
Fotojournalist Adrian Nielsen bor og jobber i Oslo. Foto: Erlend Dalhaug Daae
- Tenk deg at disse bildene skulle vært en adjektivhistorie. Altså, hvis du bare skulle forklart dette stedet med bilder, hvordan skulle du gjort det? Hvilke bilder trenger du da? På veien dit, mens du leter etter noe konkret, så får du sikkert noen gode bilder også.
Nielsen sier han beveger seg mye rundt når han fotograferer, og at han tar veldig, veldig mange bilder.
Til alle som føler seg langt utenfor komfortsonen når de plutselig står med et kamera i hånden mot slutten av intervjuet, har Nielsen ett tips å gi: mengdetrening.
- Ta mange bilder, ta jævlig mange bilder. Så mange bilder at du blir lei av å ta de samme bildene, til du skjønner at du må flytte på deg, bevege deg rundt - og blir komfortabel med å fotografere.
Inguns beste fototips:
1. Gi beskjed hvor lang tid det vil ta
Hvis jeg tror jeg kommer til å bruke en halvtime, sier jeg at det vil ta maks én time. Kildene blir bare glade om det tar litt kortere tid. Min erfaring er at de eneste som alltid har dårlig tid er folk som er vant til å være i lokalavisa - de har vent seg til at foto tar 30 sekunder.
For å unngå å få bare oppstilte portretter, er det også fint å forklare at du ønsker bilder der de gjør noe og spør konkret hvilke planer de har, og om det er noe du kan være med på. Hvis det skjer spontane ting underveis er jo det det beste, men det er fint at folk er mentalt forberedt på at du ønsker de noe annet enn et oppstilt bilde.
2. Bruk et kamera du behersker
Unngå å tenke så mye på teknikk når du er ute på jobb. Da blir alt fokus på det. Det er det best om det sitter i fingrene fra før.
3. Ikke vær redd for å være til bry
Ikke vær redd for at den du fotograferer skal bli kald eller våt på beina eller for at du bruker tida deres. Det er ingen krise om de sier nei. Og gå nærmere. Du kan alltid gå litt nærmere enn du tror. Det er stort sett du selv som kjenner på ubehaget, ikke den som skal fotograferes.
4. Tør å være stille
Når du fotografere flere mennesker, ligger det alltid fine motiver i samspillet mellom dem. Hvis du prater uavbrutt går du glipp av alle disse situasjonene. Og du får heller ikke ro til å observere hva som kan være fine motiver. Hvis folk er i en arbeidssituasjon, er det synd om de hele tiden kikker opp på deg.
5. Ikke gi deg før du er fornøyd
Ofte gir vi oss for tidlig. Enten det er fordi vi ikke vil være til bry, at vi har en dårlig dag eller har det travelt. Jeg prøver å tvinge meg selv til å holde på helt til jeg har noe jeg er fornøyd med.
Adrians beste fototips:
1. Bruk hodet
Lag en plan, tenk litt i forkant, spør kilden hvordan dagen ser ut. Hva skal hen, konkret. Hva er mulig å være med på?
2. Bruk beina
Du står i felt og du står fast. Beveg deg. Drit i zoomen. Få overblikk, gå alt for nærme, stå litt i veien, heng litt på veggen.
3. Bruk tida
Ta tida du trenger. Passer ikke tidspunkt, ta et annet. Ta altfor mange bilder. Bruk tid, bruk kollegaer. Snakk sammen.
For ordens skyld: Journalist Kristine Lindebø har møtt både Adrian Nielsen og Ingun Mæhlum også i sosiale smmenhenger ved flere anledninger, gjennom fotojournalistikkmiljøet.
Image-text:
To fotojournalister gir deg sine beste tips i Journalistens sommerskole. Her illustrert med Reuters-fotografens Odd R. Andersens første kamera.
Illustrasjonsfoto/arkivfoto: Andrea Gjestvang
