Norsk Landbruk
30.04.2026
For 50 år siden slet Brasil med utbredt sult og var avhengig av å importere mat. I dag kan de brødfø over en milliard mennesker.
Med et areal som dekker nesten halve Sør-Amerika og et klima som gjør det mulig å dyrke mat året rundt, har forholdene i stor grad gjort det mulig å drive landbruk i Brasil. Men det er ikke mer enn 50-60 år siden landet slet med lite effektiv matproduksjon og mye feilernæring, spesielt i nord.
Hvis landet skulle produsert dagens volum med teknologien fra 1970-tallet, ville vi trengt 233 millioner hektar ekstra, det er tre ganger mer enn dagens jordbruksareal i Brasil, sier Gustavo Spadotti, daglig leder for forskningssenteret Embrapa Territorial.
Staten innså at noe måtte gjøres, og sendte 2000 nyutdannede agronomer til Europa og USA for å lære. Målet var ikke bare å importere vestlig teknologi, men å tilegne seg nok kunnskap til å kunne bygge opp egne metoder tilpasset tropisk klima.
Dette førte til etableringen av Embrapa, som i dag har nesten 8000 ansatte og avdelinger over hele landet. Embrapa skapte et bånd mellom universitetene, forskerne og bøndene. Man kartla utfordringer i alle dyrkingskulturer, og jobbet side om side med bøndene for å utvikle ny teknologi, sier han.
MER KJØTT PÅ FÆRRE BEITER
Resultatet er at kornproduksjonen i landet har økt med over 800 prosent og kjøttproduksjonen med over 900 prosent. Spadotti forteller videre at hovedårsaken til at produksjonen har vokst ikke har vært å hugge ned skog eller utvide jorder inn i naturlig vegetasjon.
Ved å bruke vitenskap og teknologi har vi produsert mer på områder som allerede er opparbeidet.
Dette har redusert presset på avskoging, sier han.
Spadotti trekker frem produksjonen av storfekjøtt som et eksempel. I dag brukes det 32,4 millioner færre hektar til beite enn i 1990, samtidig som kjøttproduksjonen har økt 3,2 ganger i samme periode. Nøkkelen til denne veksten ligger i at man får mye mer ut av hver eneste kvadratmeter. Den gjen
Gå til mediet Hvis landet skulle produsert dagens volum med teknologien fra 1970-tallet, ville vi trengt 233 millioner hektar ekstra, det er tre ganger mer enn dagens jordbruksareal i Brasil, sier Gustavo Spadotti, daglig leder for forskningssenteret Embrapa Territorial.
Staten innså at noe måtte gjøres, og sendte 2000 nyutdannede agronomer til Europa og USA for å lære. Målet var ikke bare å importere vestlig teknologi, men å tilegne seg nok kunnskap til å kunne bygge opp egne metoder tilpasset tropisk klima.
Dette førte til etableringen av Embrapa, som i dag har nesten 8000 ansatte og avdelinger over hele landet. Embrapa skapte et bånd mellom universitetene, forskerne og bøndene. Man kartla utfordringer i alle dyrkingskulturer, og jobbet side om side med bøndene for å utvikle ny teknologi, sier han.
MER KJØTT PÅ FÆRRE BEITER
Resultatet er at kornproduksjonen i landet har økt med over 800 prosent og kjøttproduksjonen med over 900 prosent. Spadotti forteller videre at hovedårsaken til at produksjonen har vokst ikke har vært å hugge ned skog eller utvide jorder inn i naturlig vegetasjon.
Ved å bruke vitenskap og teknologi har vi produsert mer på områder som allerede er opparbeidet.
Dette har redusert presset på avskoging, sier han.
Spadotti trekker frem produksjonen av storfekjøtt som et eksempel. I dag brukes det 32,4 millioner færre hektar til beite enn i 1990, samtidig som kjøttproduksjonen har økt 3,2 ganger i samme periode. Nøkkelen til denne veksten ligger i at man får mye mer ut av hver eneste kvadratmeter. Den gjen


































































































