Vi kan tenke oss at vi har et psykologisk immunforsvar. På samme måte som vårt fysiologiske immunforsvar beskytter kroppen vår mot sykdom, arbeider det psykologiske immunforsvaret for å opprettholde den psykiske helsen. Når vi møter stress og belastninger, men likevel opplever at vår psykiske helse holder seg stabil, gjenopprettes raskt, eller til og med forbedres, har vi et godt psykologisk immunforsvar. På fagspråket kalles dette for psykologisk resiliens, som kan bety psykologisk motstandskraft. Resiliensforskere er opptatt av å forstå hva som styrker det psykologiske immunforsvaret, som gjør at vi står sterkere i motgang og raskere reiser oss etter nederlag og kriser.
Hva betyr mest - gener eller miljø?
I samarbeid med Espen Røysamb og Ragnhild Bang Nes undersøkte jeg nylig hva som kan bidra til resiliens. Her brukte vi data fra rundt 2000 norske tvillinger. Vi fant at gener spiller en rolle - de forklarer en del av forskjellene mellom oss i hvor godt vi håndterer motstand. Men miljøet - våre unike opplevelser og livssituasjon - har mest å si. Dette betyr at det skal være mulig å trene
