Studien er begrenset til aksjoner planlagt av militante islamister i Vest Europa mellom 1994 og 2016. Den inngår i hans doktorgradsavhandling som han leverer over sommeren ved Universitetet i Stavanger.
Nylig informerte også justisminister Tor Mikkel Wara stortinget om at han har godkjent midlertidig bevæpning av Oslopolitiet i utsatte områder.
Angrep i offentlige rom mer utbredt
Hemmingby har blant annet sett på hvilke typer av mål jihadistene har valgt seg ut, om de har gått etter myndighetsmål eller mykere mål. Målene har endret seg markant de siste tiårene.
Les også denne saken fra Handelshøyskolen BI: Bør vi være redd for terror?
- Terroraksjoner de siste årene har i større grad rammet myke mål uten beskyttelse enn før, sier Cato Hemmingby ved Politihøgskolen. (Foto: PHS)
- Mens terroristene på 70- og 80-tallet i hovedsak var selektive og helst unngikk store sivile tap, så startet jihadister i Frankrike fra midten av 1990-tallet med bombeaksjoner mot vilkårlig sivile i offentlige områder og i kollektivtrafikken, forteller Hemmingby.
På 2000-tallet ble dette mer vanlig også internasjonalt og med selvmordsbombere i tillegg.
Terroristenes fokus har altså flyttet seg fra angrep mot harde, godt beskyttede mål, til å ville ramme dårlig beskyttede mål i det offentlige rom.
Tre av fire aksjoner blir avverget
Av 246 planlagte aksjoner Hemmingby har analysert, endte 70 av dem med utførte angrep. Resten ble stoppet i tide.
Han har analysert hvor ofte terroristene har planlagt massedød, og om de har valgt seg ut spesifikke mål eller villet angripe vilkårlige sivile.
Generelt er et betydelig fokus på massedød spesielt i plott, det vil si på planleggingsstadiet, fant han ut.
- De har gjerne høye ambisjoner innledningsvis, men disse modereres underveis i prose
