Første gang norske sykepleiere gikk ut i streik uten å bli stanset i forkant med tvungen lønnsnemnd, var 18. september 1972.
Norsk Sykepleierforbund (NSF) hadde krevd et hopp på to lønnstrinn, men fikk ikke gjennomslag og gikk med på frivillig lønnsnemnd. Alle ville derimot ikke gi seg like lett. En aksjonsgruppe ledet av Anne-Lise Bergenheim krevde å gå opp tre lønnstrinn.
Aksjonsgruppa fikk mye støtte, og totalt gikk 311 sykepleiere ved sju sykehus på Østlandet ut i ulovlig streik utenfor NSFs regi og kontroll. Etter to uker innså man at slaget var tapt.
Sju kvinner fra aksjonsgruppen ble stevnet for arbeidsretten, men stevningen fikk ingen konsekvenser av betydning for dem.
Mer om streiken her: Det startet med sju
1986
I det store arbeidskonfliktåret 1986 var sykepleiere involvert flere streiker.
7. april ble rundt 60 sykepleiere tatt ut i streik ved fire statseide sykehus i Oslo. Bakgrunnen var at NSF krevde samme lønn for statsansatte som for ansatte i kommuner og fylkeskommuner. En snau uke senere ble staten dømt i arbeidsretten for å ha opptrådt tariffstridig, og streiken ble avbrutt.
I mai tok så Norsk Sykepleierforbund ut 117 kommunalt ansatte medlemmer i streik som del av en større konflikt om lønnsoppgjøret i stat og kommune. Totalt var rundt 200 sykepleiere i streik i løpet av konflikten, som ble avgjort med tvungen lønnsnemnd etter to uker, den 5. juni.
En uke senere la totalt 8000 sykepleiere i sju fylker ned arbeidet i to timer i protest mot regjeringens bruk av tvungen lønnsnemnd.
1988
I februar gikk sykepleiere til streik etter brudd i de utsatte forhandlingene me
