De to politimennene som utførte pågripelsen, inkludert halsgrep og mageleie, som året før var foranledning til at Eugene Obiora døde av kvelning utenfor et NAV-kontor i Trondheim sentrum.
Brukte tid
Hendelsen skapte sterke reaksjoner, presseoppmerksomhet og demonstrasjoner i tiden etterpå. Politiet ble etterforsket, og Riksadvokaten konkluderte med at det ikke forelå en pågripelsessituasjon hvor det kunne være lovlig å benytte virkemidler som kunne sette Obioras liv i fare.
Riksadvokaten mente samtidig at det fantes tilstrekkelig tvil om politimennene kan ha hatt tilstrekkelig kunnskaper om farene ved metodene de valgte å bruke, og at de benyttet en arrestasjonsteknikk som de var opplært til å bruke. Saken ble henlagt.
Selv ble Hjørnevik igjen bevisst på Obiora-saken under demonstrasjoner utløst av drapet på George Floyd i 2020, da hun så flere plakater av typen «Ikke glem Obiora».
- Da var saken egentlig ganske ukjent for meg. Jeg ble nysgjerrig, tok kontakt med de som var involvert, og skjønte for alvor at dette er en historie ganske mange ikke har så mye kunnskap om og som fortjener nytt lys, sier Hjørnevik:
- Eugene Obiora var så mye mer enn avisoverskriftene om dødsfallet, og saken endte med å endre regler for norsk politi. Den startet viktig debatt om politiets metoder og spesialenheten som etterforsker dem, og bidro til å løfte tematikken rundt behovet for tilstrekkelig kunnskap blant politifolk.
I dag, torsdag 28. april, har podkastselskapet publisert den fjerde av fem episoder i serien. Episoden inneholder Hjørneviks intervju med de to politimennene, som hun selv forteller at tok tid å få i stand.
Forsøke å forstå
Hun kontaktet først politimennenes advokat, som etter en prat satte henne i kontakt med politimannen som utførte det omdiskuterte halsgrepet på Obiora.
- Da innledet jeg med å forklare at målet med podkasten var å gi et nyansert bilde av en svært komplisert og tragisk sak, og at vi var avhengig av å snakke med flest mulig. At vi ikke ønsker å «ta» noen, men heller forsøke å forstå, sier Hjørnevik.
Det skulle gå tid før intervjuavtalen var i boks.
- Han fortalte at han ikke hadde de beste erfaringene med pressen fra før, så han måtte bruke sommeren på å tenke seg grundig om.
- Åpen om hvorfor
Etter sommeren tok Hjørnevik opp kontakten, og møtte politimannen til intervju i Trondheim.
- Det var viktig for meg å møte ham ansikt til ansikt for å danne et eget inntrykk av ham. Det har blitt skrevet mye i mediene om en voldelig og skummel mann, men vi ønsker å menneskeliggjøre alle vi har med i podkasten.
Via den første politimannen fikk Hjørnevik også kontakt med den andre, og intervjuet til slutt begge to.
De neste månedene holdt Svarttrost politimennene oppdatert om hvor de var i produksjonsløpet, og de fikk se sitatene sine som avtalt da det nærmet seg publisering.
- Det er kanskje ikke noe eksepsjonelt, ekstraordinært over kildearbeidet, men all kildekontakt er unik på sin måte. Mye handler om å være grundig og tydelig i det innledende arbeidet. Er man åpen om nøyaktig hvorfor man ønsker å ta i en sak, er det også lettere for folk å ønske å bidra, sier Hjørnevik.
Hun legger til:
- At de ender med å delta, står det stor respekt av. Det hadde vært enkelt for dem å takke nei. Men da hadde også deres interessante perspektiv manglet.
- Hvilke tanker sitter du selv igjen med, etter å ha jobbet med tematikken i et år?
- Jeg tenker at kunnskapen innad i politiet rundt arrestasjonsteknikk på langt nær er god nok fremdeles. Det viser forskning og statistikk. Fem menn har de siste 30 årene dødd eller fått varige skader som en direkte følge av politiets pågripelse. Alle sakene er henlagt. Og to av disse skjedde etter at Eugene døde, i 2011 og 2012. Jeg håper podkasten kan pirke borti dette hullet, det er noe som må prioriteres så lignende tilfeller ikke skjer igjen.
Image-text:
Synva Hjørnevik har jobbet med podkastserien «Obiora får ikke puste» i et år.
Foto: Astrid Waller / Svarttrost
