Fagpressenytt

Våren er høysesong for nabokonflikter. Gjennom vinteren har du kanskje irritert deg over han der gjøken som har drevet og måkt snøen sin opp i hagen din, og nå oppdager du at de der digre trærne hans, som har vokst seg enda litt større i år, gjør at din tidligere solfylte terrasse er skyggelagt store deler av ettermiddagen. Han skal vel også snart begynne å dra i gang gressklipperen midt på blanke søndagen, som han gjorde i fjor, da han ødela fullstendig for den koselige hagelunsjen du hadde invitert familien til! For ikke å snakke om trampolinen. Snart er naboens unger i gang igjen, med skrik og hyl langt inn i den lyse sumarnatta - det er jo aldri fred å få!
Det høres kanskje klisjéaktig ut, men snødumping i hagen, trær og busker som skygger, generelt bråk og spesielt støy fra trampoliner, samt kjæledyr og alt som følger med av lyd og lukt, byggesaker og parkering er blant de tingene ved naboen som irriterer oss mest.

Rettighetstenkning
Naboloven regulerer naboforhold, men i generelle vendinger. I de aller fleste tilfeller må hver enkelt konflikt vurderes individuelt. Dermed fylles rettsalene opp av saker som strengt tatt kanskje burde vært løst på annet vis.
- Mange som går og irriterer seg over for eksempel naboens busker og trær spør oss advokater: Hva kan jeg kreve i denne situasjonen? Ved å fokusere på «hvilken rett har jeg» mister man fokus på det virkelig viktige spørsmålet, som jo er «Hvordan kan vi løse dette?», sier advokat Morten Fæste i Huseiernes Landsforbund, som legger til at begge parter har alt å vinne og ingenting å tape på å forsøke å løse konflikter