BUSKAP
31.10.2016
Nå settes det økt fokus på sjølforsyning og bærekraft. Det betyr at vi i Norge skal basere mjølkeproduksjonen på lokale grovfôrressurser og kraftfôr med en stor andel norsk korn. Produksjonsnivået må i større grad baseres på ressursgrunnlaget. Management og fôringsstrategier blir viktige momenter for å oppnå tilfredsstillende fôreffektivitet og økonomi i produksjonen. Hvilke typiske trekk ved
...produksjon og drift gir høyest grovfôrandel i rasjonen?. Vi tenker oss at det overordnede målet for en melkeprodusent er å oppnå en så høy andel grovfôr som mulig innenfor kvota og fjøsplassen. Hva er de viktigste tiltakene som bygger opp under et slikt mål? Hvilke konsekvenser vil det få for den daglige drifta?
Det starter med kalvene
God tilvekst i kalveperioden øker muligheten for å oppnå store og sunne førstegangskalvere og okser som evner å ta ut sitt fulle vekstpotensial i kjøttproduksjon. Tilveksten hos en frisk kalv de første leveukene er først og fremst styrt av melketilgangen. Ny forskning både fra inn og utland, viser at vi med fordel kan øke tilveksten opp mot 800 gram per dag for kviger og en god del mer på oksekalver. For å få til det må kalvene få i seg 7 til 8 liter melk av god kvalitet, i tillegg til fri tilgang på kalvekraftfôr og friskt vann. Mange har sikkert hørt «sannheter» som at for mye melk hindrer kalvene i å bli drøvtyggere. Flere undersøkelser den siste tiden har nokså entydig konkludert med at de kalvene som fikk sterkest fôring tidlig i livet, ble større og spiste mer grovfôr seinere i oppdrettsperioden. Sykdomsfaren blant kalver med dårlig utvikla egen immunitet er stor. Riktig fôring og godt miljø for kalvene vil gi sterkere kalver som er bedre rustet til å stå imot sykdomsangrep. Veien fra kalv til ferdig mjølkeku eller slakteferdig okse kan synes lang, men mange vil nok kjenne seg igjen i at kalver som har vært stusselige som småkalver, sjelden blir de beste produksjonsdyra. Dårlig tilvekst som kalv gir betydelig redusert avdrått seinere i livet. Det er langt bedre å bygge kalver enn å reparere kyr!
Ungdyra kan vokse mer
Størrelsen på dyra er den mest effektive måten å påvirke dyras evne til å ete mye grovfôr. Tine anbefaler nå betydelig høyere tilvekst på kviger fram mot inseminering (770900 gram per dag). Det betinger førsteklasses grovfôr, men også i de fleste tilfeller noe kraftfôr. Tidligere ble det advart mot for sterk fôring i denne perioden på grunn av risikoen for fettavleiring. På unge dy
Gå til medietDet starter med kalvene
God tilvekst i kalveperioden øker muligheten for å oppnå store og sunne førstegangskalvere og okser som evner å ta ut sitt fulle vekstpotensial i kjøttproduksjon. Tilveksten hos en frisk kalv de første leveukene er først og fremst styrt av melketilgangen. Ny forskning både fra inn og utland, viser at vi med fordel kan øke tilveksten opp mot 800 gram per dag for kviger og en god del mer på oksekalver. For å få til det må kalvene få i seg 7 til 8 liter melk av god kvalitet, i tillegg til fri tilgang på kalvekraftfôr og friskt vann. Mange har sikkert hørt «sannheter» som at for mye melk hindrer kalvene i å bli drøvtyggere. Flere undersøkelser den siste tiden har nokså entydig konkludert med at de kalvene som fikk sterkest fôring tidlig i livet, ble større og spiste mer grovfôr seinere i oppdrettsperioden. Sykdomsfaren blant kalver med dårlig utvikla egen immunitet er stor. Riktig fôring og godt miljø for kalvene vil gi sterkere kalver som er bedre rustet til å stå imot sykdomsangrep. Veien fra kalv til ferdig mjølkeku eller slakteferdig okse kan synes lang, men mange vil nok kjenne seg igjen i at kalver som har vært stusselige som småkalver, sjelden blir de beste produksjonsdyra. Dårlig tilvekst som kalv gir betydelig redusert avdrått seinere i livet. Det er langt bedre å bygge kalver enn å reparere kyr!
Ungdyra kan vokse mer
Størrelsen på dyra er den mest effektive måten å påvirke dyras evne til å ete mye grovfôr. Tine anbefaler nå betydelig høyere tilvekst på kviger fram mot inseminering (770900 gram per dag). Det betinger førsteklasses grovfôr, men også i de fleste tilfeller noe kraftfôr. Tidligere ble det advart mot for sterk fôring i denne perioden på grunn av risikoen for fettavleiring. På unge dy
