Skolelederen
29.10.2020
«If there's no tensions, then you're not serious about what you're doing». Sitatet tilhører Wynton Marsalis, legendarisk orkesterleder for Lincoln Center Jazz Orchestra, og er hentet fra boka Strategisk skoleledelse av Jan Merok Paulsen som beskriver ulike spenninger som oppstår i skolen.
... Slik som i jazzmusikken, påvirker komponentene også i skolen hverandre tilfeldig og diskontinuerlig; skolen er et løst koblet system. Å dirigere et orkester er en kjent metafor for ledelse; dirigenten gir sjel til musikken og et fellesskap mellom utøverne. Forholdet handler om å klare å skape både engasjement og lidenskap. Orkesterkonflikter i de store internasjonale konserthusene har ofte handlet om at musikerne har følt seg brukt kun som instrumenter.
Et godt samspill begynner derfor alltid med å lytte. Sørge for at alle har en plass. Finne den riktige balansegangen mellom forventninger og frihet. Verdsette prosessen istedenfor sluttresultatet.
Dette kunne vært beskrivelsen av dynamikken i både klasserommet og skolen, men denne teksten skal løfte frem skoleeierne og deres ansvar for å skape samhandlingskultur. Hvordan kan kommunal og fylkeskommunal skoleeier lykkes i enda større grad med å sikre tilhørighet for alle aktørene i skolen, og hva hindrer utviklingen av bedre harmoni?
TILLIT, MAKT OG ANSvAR
«Skoleeier» er på mange måter et misvisende begrep. Ingen eier de offentlige skolene i Norge, de forvaltes på vegne av hele fellesskapet. Stortinget har derfor gitt kommunene ansvaret for opplæringen. Skolen er på lån, og låneansvaret er delegert gjennom både tillit og kontroll.
Hva er da en god orkestrering for skolesektor? Slik teorien om løse koblinger peker på: i skolen er det ikke alltid samsvar mellom mål og planer og det faktiske utfallet av dem. Hele partituret må tolkes og gis mening til, i kontinuerlig dialog. Å delegere ansvar og myndighet nedover i et hierarki i et forsøk på å skape mer tillit, kan paradoksalt nok forårsake enda større mistillit.
Hvordan kan da vi sørge for at skoleeiere ikke kobler seg fra kvaliteten på det ordinære? Styring gjennom innsatser, prosjekter og satsninger kompenserer nemlig ofte for en slik frikobling.
Dette påvirker i høyeste grad elevenes rettslige status. Normbrudd som har negative konsekvenser for elever, henger sammen med så mange inter
Gå til medietEt godt samspill begynner derfor alltid med å lytte. Sørge for at alle har en plass. Finne den riktige balansegangen mellom forventninger og frihet. Verdsette prosessen istedenfor sluttresultatet.
Dette kunne vært beskrivelsen av dynamikken i både klasserommet og skolen, men denne teksten skal løfte frem skoleeierne og deres ansvar for å skape samhandlingskultur. Hvordan kan kommunal og fylkeskommunal skoleeier lykkes i enda større grad med å sikre tilhørighet for alle aktørene i skolen, og hva hindrer utviklingen av bedre harmoni?
TILLIT, MAKT OG ANSvAR
«Skoleeier» er på mange måter et misvisende begrep. Ingen eier de offentlige skolene i Norge, de forvaltes på vegne av hele fellesskapet. Stortinget har derfor gitt kommunene ansvaret for opplæringen. Skolen er på lån, og låneansvaret er delegert gjennom både tillit og kontroll.
Hva er da en god orkestrering for skolesektor? Slik teorien om løse koblinger peker på: i skolen er det ikke alltid samsvar mellom mål og planer og det faktiske utfallet av dem. Hele partituret må tolkes og gis mening til, i kontinuerlig dialog. Å delegere ansvar og myndighet nedover i et hierarki i et forsøk på å skape mer tillit, kan paradoksalt nok forårsake enda større mistillit.
Hvordan kan da vi sørge for at skoleeiere ikke kobler seg fra kvaliteten på det ordinære? Styring gjennom innsatser, prosjekter og satsninger kompenserer nemlig ofte for en slik frikobling.
Dette påvirker i høyeste grad elevenes rettslige status. Normbrudd som har negative konsekvenser for elever, henger sammen med så mange inter
