Fagpressenytt

De er impulsive, tar høy risiko og er umulig å få ut av senga om morgenen. Unge har evne til å lære fort, men de er også mer utsatt for å bli hekta på rusmidler. «All ungdom er en fare for seg selv», skrev William Shakespeare («Hamlet»).
- Veldig mye av det jeg har lest om nevrobiologi og modning av hjernen, er ting man har visst i praksis alltid. Det spennende er at nå har vi forklaring på hvorfor, sier hjerneforsker Marte Roa Syvertsen. Hun er forfatter av boka «Ungdomshjernen. Vill og visjonær» (Bonnier Norsk Forlag, 2022.) En bok hun har skrevet for å hjelpe oss å forstå hvordan det er å være ungdom. Tidligere har hun utgitt boka «Menneskehjernen. Farlig og fantastisk» (2021).

Ny kunnskap om hjernens modning
Helt fram til for et par tiår siden var den vanlige forklaringen på de forandringene som skjer i ungdomsåra hormoner. Nå vet vi at forklaringen ligger i hjernen og at den gjennomgår en modningsprosess som ikke er ferdig før i 20-25-åra.
- Da jeg begynte på medisinstudiet i 2001 var ingen ting av dette kjent. Ungdomstida har alltid vært turbulent men inntil da forklarte vi det med hormoner. Nå vet vi veldig mye mer, takket være ny teknologi, sier Marte Roa Syvertsen.
Hun viser til at vi fikk avansert MR-teknologi som kom litt før år 2000. Etter det har det vært gjort forskning og studier som har tatt tid.
- Det er en mye sitert artikkel fra 2010 som viser på et fargekart hvordan modningsprosessen av hjernen foregår fra barn til man er 20-25 år. Det viser en sakte bølge som beveger seg fra bakhodet og gradvis framover til pannelappsregionen som det siste. At det tar så lang tid visste vi ikke før vi fikk MR-maskinene, forteller hun.
Det leder hjerneforskeren inn på et tema hun gløder for. Nemlig hva som er funksjonen til pannelappen, noe hun forklarer på en begripelig måte i boka si. Hun beskriver i den pannelappen som hjernens utøvende myndighet - her er hjernens eksekutive funksjoner - og at den blant annet kontrollerer og regulerer atferd som planlegging, arbeidsminne, oppmerksomhet, impulskontroll, beslutningstaking og selvevaluering.
- Vi kan ikke forvente like mye av den funksjonen hos en sekstenåring som hos en som er tretti år eller helt voksen, slår hun fast.

Skole tilpasset ungdomshjernen?
- Er skolen riktig designet for hjernen til barn og unge?
- Det er det store spørsmålet! På noen måter kan man kanskje si nei fordi veldig mye av den kunnskapen vi har om hjernen og hjernenes utvikling er relativt ny og måten vi organiserer samfunnet og hverdagen på er ganske gammel. Det er nok noen ting som kunne vært annerledes hvis skolen skulle vært helt tilpasset den nye kunnskapen. Jeg vil gjerne ta et lite forbehold om at vi jo må ha et samfunn som går rundt. Det er mange hensyn som skal tas. Men ideelt sett så burde for eksempel kanskje ungdom startet skoledagen