Fagpressenytt

Øyen startet forvaltninga av skogen kona overtok på Elverum for rundt ti år siden. Siden har det blitt mange timer i skauen som er på rundt 2500 dekar med middels boniteter mellom G17-G19. Mye var det Øyen vil kalle villskog, - altså hogd og overlatt til seg selv. Dessuten er det en del fuktig mark med gjengrodde grøfter. I et terreng der elg, hjort og rådyr beiter villig vekk. Øyen har gått systematisk til verks, regner på alt han gjør og har funnet sin egen strategi. Den er fullstendig basert på arealforvaltningstanken. - Skogeiere reduseres altfor ofte til å skulle være leverandører av volum til tømmeraktørene. Mye viktigere er det at man er arealforvalter og i det ligger å sørge for å optimalisere alle de skoglige verdiene - inkludert karbonforvaltning, understreker Øyen. Han mener tømmeraktørene slik de opererer i dag i altfor stor grad fraskriver seg det ansvaret i jakten på volum.

FOR TETT KOPLING
Øyen har derfor funnet ut at han tjener godt på å selv følge opp alt som skjer i skogen nøye og ikke overlate dette til tømmeraktørene, slik mange gjør. - Tømmeraktørene og industrien er for tett sammenkoplet. Noen eier jo blant annet store deler av Moelven. Det taper kona mi som skogeier på, mener han.
Øyen kan blant annet fortelle om en lunne med sagtømmer som ble liggende på grunn av transportutfordringer i ferietiden. I denne sammenheng begynte det å bli nok sagtømmer ved Moelven og inntransport i utakt med framkjøring. Og da tømmeret endelig skulle hentes til Moelvens sagbruk på Våler ble han varslet om at det nok ville bli en del utlegg fordi virket hadde blitt liggende så lenge. Øyen ba da transportøren legge igjen utlegget på lunna så han heller kunne benytte seg av tømmeret selv. Men registrerte da at alt virket likevel ble hentet og betalt fullt ut. - Prøvde de seg? Og hva gjorde eventuelt samvirket for skogeieren i denne saken? undrer han.

APTERER HELSTAMMER SELV
Øyen lar nå alt tømmer gå ut som helstammer o