Fjell og Vidde
03.12.2021
I en hel uke hver høst prøver studenter fra Norges idrettshøgskole å leve som skogsarbeiderene gjorde i 1912.
Zzzz-zzzz-zzz: Lyden av et sagblad som rytmisk jobber seg vei gjennom en trestamme, etterfølges av et høyt knak. Ei gran stryker borti noen andre trær før den deiser i lyngen.
Så følger noen raspende lyder av ei kvisteøks.
Ikke lenge etter kommer Silje Einlien til syne, slepende på treet hun har felt.
- Det er tungt fysisk arbeid, men det er deilig å kjenne at man får grep om det etter hvert. På kjøpet får man en dypere innsikt i hvordan det faktisk var å holde på med arbeid som dette før mekaniseringen av tømmerindustrien for alvor tok til på femtitallet.
LANGT TIL SKOGS
Vi er ved Lomtjernet i Stangeskovene i Eidskog kommune, ikke langt unna grensa til Sverige. Her holder 14 studenter fra bachelorstudiet i friluftsliv ved Norges idrettshøgskole (NIH) til denne første uka i desember.
Våte snøfiller detter over det skogkledde landskapet, og i natt var gradestokken nede på minus fire grader. Men ingen fargeglade vintertelt eller moderne friluftsklær er å se. Det går i grått, grønt og hvitt: ull og vadmel, granbar og snø.
Silje sleper stammen hun har hugget og kvistet, bort til leirplassen som hun deler med medstudentene Daniel Johansen, Vetle Lysebo og Sivert Bjørnsrud. Her skal det bli gapahuk. Første natta har medbrakte presenninger tjent som tak, men i dag er de fleste studentene i gang med å sette sammen mer solide nattely av tynne trestammer som holdes sammen ved hjelp av surringer og tau.
Grunneieren har gitt studentene tillatelse til felling av døde trær, samt friske trær som hogges for tynningens skyld.
- Det føles som en luksus å få felle alt det tømmeret vi trenger disse dagene, sier Silje mens hun børster snø og bark av vottene.
Hun tar en slurk vann før hun forsvinner inn i skogen igjen etter neste gran.
GODVÆRSMENNESKER?
Det er mer enn tretti år siden Ivar Mytting (1950-2019), den legendariske friluftslivslæreren ved NIH, kom over ei proviantliste for en skogsarbeider i 1912 på Norsk
Gå til medietSå følger noen raspende lyder av ei kvisteøks.
Ikke lenge etter kommer Silje Einlien til syne, slepende på treet hun har felt.
- Det er tungt fysisk arbeid, men det er deilig å kjenne at man får grep om det etter hvert. På kjøpet får man en dypere innsikt i hvordan det faktisk var å holde på med arbeid som dette før mekaniseringen av tømmerindustrien for alvor tok til på femtitallet.
LANGT TIL SKOGS
Vi er ved Lomtjernet i Stangeskovene i Eidskog kommune, ikke langt unna grensa til Sverige. Her holder 14 studenter fra bachelorstudiet i friluftsliv ved Norges idrettshøgskole (NIH) til denne første uka i desember.
Våte snøfiller detter over det skogkledde landskapet, og i natt var gradestokken nede på minus fire grader. Men ingen fargeglade vintertelt eller moderne friluftsklær er å se. Det går i grått, grønt og hvitt: ull og vadmel, granbar og snø.
Silje sleper stammen hun har hugget og kvistet, bort til leirplassen som hun deler med medstudentene Daniel Johansen, Vetle Lysebo og Sivert Bjørnsrud. Her skal det bli gapahuk. Første natta har medbrakte presenninger tjent som tak, men i dag er de fleste studentene i gang med å sette sammen mer solide nattely av tynne trestammer som holdes sammen ved hjelp av surringer og tau.
Grunneieren har gitt studentene tillatelse til felling av døde trær, samt friske trær som hogges for tynningens skyld.
- Det føles som en luksus å få felle alt det tømmeret vi trenger disse dagene, sier Silje mens hun børster snø og bark av vottene.
Hun tar en slurk vann før hun forsvinner inn i skogen igjen etter neste gran.
GODVÆRSMENNESKER?
Det er mer enn tretti år siden Ivar Mytting (1950-2019), den legendariske friluftslivslæreren ved NIH, kom over ei proviantliste for en skogsarbeider i 1912 på Norsk
