Norsk Skogbruk
30.11.2016
I Trøndelag har aktørene i verdikjeden skog lenge sett at det er viktig å stå sammen. Nå har samarbeidet blitt løftet opp på et nytt nivå ved at skog- og treklyngen har fått Arena-status. Kjersti Kinderås skal lede prosjektet.
Norsk Skogbruk møter Kjersti Kinderås i et rolig hjørne på hotellet i Stjørdal etter at åpningskonferansen for Arena Skognæringa Trøndelag er avsluttet. To dager med seminar hvor hun selv har vært sterkt involvert i planlegging og gjennomføring ser ikke ut til å ha tappet prosjektlederen nevneverdig for krefter, hun gløder fortsatt av engasjement.
- Det er nå vi skal begynne å jobbe, dette blir veldig spennende! sier hun entusiastisk. - Det er et sterkt eierskap til prosjektet i næringa, folk er veldig på og mener mye om det som skal gjøres. Det blir en del diskusjoner - det må det bli. De er engasjert, og det er bra.
- Dere tar mål av dere til å ta en ledende rolle innen bioøkonomien internasjonalt. Det er ganske ambisiøst?
- Ja, både nasjonalt og internasjonalt. Visjonen vår er at Skognæringa i Trøndelag skal ta en ledende rolle innen utvikling av bioøkonomi, og hovedmålet er å maksimere klyngens verdiskaping gjennom å ta ledende posisjoner på nasjonale og internasjonale markeder. Egentlig er det jo ei næring som er på den internasjonale arenaen allerede.
Treforedlingsindustrien eksporterer over 90 prosent og sagbrukene mellom 25 og 35 prosent. Men vi ønsker å ha en enda større posisjon i det internasjonale markedet. Ja, det er ambisiøst, men det er mye på gang. Og med det som må skje innenfor klimasatsinga kan jeg ikke skjønne annet enn at tre har det beste utgangspunktet.
Byggebransjen har jo utfordringer knyttet til å levere klimavennlig, og hvis vi ikke kan utvikle trebruken til å levere på dette, så synes jeg det blir rart. Også i å bruke fiber til nye produkter ligger det muligheter. Det store spørsmålet er hvordan en skal produsere til en kostnad som gir markedsadgang. Til det må vi klare å finne gode produkter.
- Sagbrukene i distriktet forteller at de kunne skjært mer om de bare hadde fått mer tømmer. Og avvirkningsstatistikken viser at de tilgjengelige volumene i Trøndlagsfylkene er små sammenlignet med fylkene på Østlandet. Har dere nok råstoff til alt dere vil gjøre i dette prosjektet?
- Trøndelag er et underskuddsområde på tømmer, og sånn har det vært historisk også, man har hentet tømmer andre steder fra. Sagbrukene har gjort det, og Norske Skog har gjort det. Men det skjer verdiskaping her fordi industrien ligger her. Samtidig ønsker man å få mer lokalt tømmer, det betyr reduserte kostnader for industrien. Skogindustrien i Trøndelag bruker cirka 1,5 millioner kubikkmeter tømmer. Avvirkningen har gått opp de siste tre årene og ligger nå på vel 800 000, og det er mulig å øke hogsten til
Gå til mediet- Det er nå vi skal begynne å jobbe, dette blir veldig spennende! sier hun entusiastisk. - Det er et sterkt eierskap til prosjektet i næringa, folk er veldig på og mener mye om det som skal gjøres. Det blir en del diskusjoner - det må det bli. De er engasjert, og det er bra.
- Dere tar mål av dere til å ta en ledende rolle innen bioøkonomien internasjonalt. Det er ganske ambisiøst?
- Ja, både nasjonalt og internasjonalt. Visjonen vår er at Skognæringa i Trøndelag skal ta en ledende rolle innen utvikling av bioøkonomi, og hovedmålet er å maksimere klyngens verdiskaping gjennom å ta ledende posisjoner på nasjonale og internasjonale markeder. Egentlig er det jo ei næring som er på den internasjonale arenaen allerede.
Treforedlingsindustrien eksporterer over 90 prosent og sagbrukene mellom 25 og 35 prosent. Men vi ønsker å ha en enda større posisjon i det internasjonale markedet. Ja, det er ambisiøst, men det er mye på gang. Og med det som må skje innenfor klimasatsinga kan jeg ikke skjønne annet enn at tre har det beste utgangspunktet.
Byggebransjen har jo utfordringer knyttet til å levere klimavennlig, og hvis vi ikke kan utvikle trebruken til å levere på dette, så synes jeg det blir rart. Også i å bruke fiber til nye produkter ligger det muligheter. Det store spørsmålet er hvordan en skal produsere til en kostnad som gir markedsadgang. Til det må vi klare å finne gode produkter.
- Sagbrukene i distriktet forteller at de kunne skjært mer om de bare hadde fått mer tømmer. Og avvirkningsstatistikken viser at de tilgjengelige volumene i Trøndlagsfylkene er små sammenlignet med fylkene på Østlandet. Har dere nok råstoff til alt dere vil gjøre i dette prosjektet?
- Trøndelag er et underskuddsområde på tømmer, og sånn har det vært historisk også, man har hentet tømmer andre steder fra. Sagbrukene har gjort det, og Norske Skog har gjort det. Men det skjer verdiskaping her fordi industrien ligger her. Samtidig ønsker man å få mer lokalt tømmer, det betyr reduserte kostnader for industrien. Skogindustrien i Trøndelag bruker cirka 1,5 millioner kubikkmeter tømmer. Avvirkningen har gått opp de siste tre årene og ligger nå på vel 800 000, og det er mulig å øke hogsten til
