AddToAny

Skogens sølv er gull for artsmangfoldet

Kunnskapen rundt verdien av død ved har i mange tiår vært godt kjent i skogbruket, likevel har det utviklet seg en urovekkende ny trend, der store mengder død ved av furu blir tatt ut som energivirke.
Dette er lite gjennomtenkt med tanke på å drive skogen bærekraftig, både med hensyn til biologisk mangfold og klima.

TEKST OG FOTO: SIGVE REISO, SKOGEIER OG ØKOLOG I BIOFOKUS

Døde sølvfargede furutrær, eller såkalte «kelo-elementer», er svært viktige nøkkelelementer for biologisk mangfold. En rekke skoglevende arter av lav, sopp og insekter er sterkt knyttet til disse elementene, og de er avhengig av at vi legger til rette for ivaretagelse og kontinuerlig påfyll av dem i skoglandskapet.

SKOGENS SØLV

Furu er utbredt i hele landet og har i hundrevis av år vært ettertraktet til blant annet bygningsmaterialer, ved, tjære- og trekullproduksjon. Et furutre kan bli opptil 800 år her i landet. Etter trærne er døde kan de bli ståendei enda noen hundre år som sølvgrå, barkløse stammer, før de omsider faller og kan bli liggende i flere år-hundrer. Syklusen fra en furu spirer til den igjen har blitt til jord kan dermed ta over tusen år. For å sette dette i et historisk perspektiv, kan altså en art som er avhengig av godt nedbrutt, død ved av furu, i dag være avhengig av trær som spirte tilbake i viking tiden. Denne lange omløpstiden, kombinert med hard historisk utnyttelse, gjør at gammel furuskog med død ved i dag er sjeldent i hele Skandinavia og nærmest borte fra skogene videre sørover i Europa. Her i landet treffer man oftest på rester av gamle kelo-elementer på impediment, i myrkanter, eller i bratt og utilgjengelig terreng der hogstpåvirkningen historisk har vært begrenset. I landsk

Les mer

Flere saker fra Norsk Skogbruk

Mens Billerud Viken AS venter på klarsignal til sin planlagte BCTMP-satsing i Hønefoss, varsler Norske Skog en tilsvarende storsatsing i Halden.
Norsk Skogbruk 28.06.2024
Hvordan vil skogens tilvekst og helsetilstand utvikle seg med klimaendringene, og kan vi bruke høydevekst omregnet til bonitetsverdier for å overvåke dette?
Norsk Skogbruk 28.06.2024
I september runder ungdomsredaksjonen i Norsk Skogbruk fem år. 13 ungdommer har fått prøve seg som journalister. Mange har gått videre til ulike jobber i næringen, mens nye stemmer har kommet til.
Norsk Skogbruk 28.06.2024
Ingen dager er like Fem JOB:U-deltagere i skogen
Norsk Skogbruk 28.06.2024
Årets barkbilleovervåkning er i gang, og NIBIO har laget årets første vurdering av risiko for barkbilleangrep.
Norsk Skogbruk 28.06.2024

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

magazines-image

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batmagasinet bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten gravplassen handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalisten juristkontakt khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport Kontekst lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sykepleien synkron tannhelsesekreteren Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt